jan Arild og Nils holder hverandre om skulderen med små smil om munnen
HJEMLØSE: Jan Arild (t.v.) fikk sove hos Frelsesarmeen. Nils fikk komme inn og varme seg, før han fikk en sovepose og måtte sove ute. FOTO: Vanja Holst Skotnes

Sist oppdatert

Til tross for at Frelsesarmeen hadde ledige senger, ble hjemløse Nils avvist. Han kunne ikke bevise at han var hjemløs. I stedet fikk han en sovepose og måtte sove i en heis.

For å få kriseovernatting hos Frelsesarmeens herberge i Hvedingsveita, må man gjennom en bekreftelse fra Nav bevise at man er en bostedsløs mann, tilhørende Trondheim kommune og i aktiv rus, opplyser daglig leder Kari Aahlberg ved Frelsesarmeen. Dette er det eneste kriseovernattingstilbudet for menn i Trondheim. Frelsesarmeen har fem senger, finansiert av kommunen – men plass til langt flere. 

Dersom du ikke kan bevise dette, kan du likevel bli trodd – og få en sovepose du kan ligge i på gata. 

Aahlberg sier også at Frelsesarmeen alltid vurderer situasjonen, og kan ta inn folk på «humanitært grunnlag», men at de noen ganger må være strenge med mennene som vil inn – og lære dem opp til å ta kontakt med offentlige myndigheter. Så selv om Frelsesarmeen har ledige senger, kan mennene bli avvist. 

I 2017 avviste Frelsesarmeen folk 10 ganger på grunn av at de ikke kunne bevise at de er hjemløse og tilhører kommunen, i følge deres egen statistikk. Til og med oktober 2018 har de avvist 13 ganger. 

Sov i heis 

Torsdag 8. november 2018, sent på kvelden: To hjemløse menn ringer på døra til Frelsesarmeens kriseovernattingstilbud i Hvedingsveita i Trondheim. Jan Aril og Nils. Den ene får sove i en seng i natt, den andre får en sovepose og må ligge ute. Til tross for at flere senger står ledig den natta. 

Gatemagasinet Sorgenfri er med. Både Jan Aril og Nils forteller at de flere ganger har sovet ute på gata i Trondheim, i mangel på en plass å bo – og de sier begge at de har blitt avvist på Frelsesarmeens krisetilbud fordi de ikke kunne bevise at de har vært hjemløse. Denne natta var det bare Jan Arild som hadde skaffet seg et bevis på at han er bostedsløs. Nils hadde ikke gjort det – og måtte tilbringe natta i en heis i sentrum. 

Beviset er altså en bekreftelse fra Nav, der det står at du er uten fast bolig (UFB) og at du tilhører Trondheim kommune, forteller daglig leder Kari Aahlberg ved Frelsesarmeen. Dette, i tillegg til at du må være i aktiv rus, er kriteriene for å få en seng for natta på kriseovernattingstilbudet. At man er i aktiv rus, trenger man ikke å bevise, sier Aahlberg – dette er noe de ansatte selv vurderer. Dette er imidlertid ikke et tilbud for menn som ikke har et rusproblem – det finnes heller ikke et annet kriseovernattingstilbud for disse i dag. 

I løpet av ett år har de hjemløse rett på tre netter til sammen – uten at de trenger å ha en bekreftelse på at de er hjemløse, ifølge Aahlberg. All overnatting utover dette fordrer altså en bekreftelse fra Nav, opplyser hun. 

Kriseovernattinger hos frelsesarmeen

  • I løpet av 2017 hadde Frelsesarmeen 1.320 kriseovernattinger i Hvedingsveita, fordelt på 180 forskjellige personer.
  • I 2017 avviste Frelsesarmeen folk 69 ganger.
  • Til og med oktober 2018 hadde Frelsesarmeen 1.058 kriseover- nattinger på Hvedingsveita, fordelt på 194 forskjellige personer.
  • Til og med oktober 2018 avviste Frelsesarmeen folk 34 ganger.

Kan ta inn folk på «humanitært grunnlag» 

– Hender det at dere tar folk inn på humanitært grunnlag, selv om de ikke har denne bekreftelsen? 

–Ja. 

– Hva skal til? 

– Vi er på bestilling fra kommunen og har våre retningslinjer. Vi vil helst ikke ta inn folk etter tre dager, for da skal de helst ha skaffet en bekreftelse. Dette er også fordi dette er et tilbud til de uten fast bolig og ikke de som har egen bolig, sier Aahlberg, og fort- setter: 

– Det er mange grunner til at folk vil bruke oss – sosial angst og ensomhet, for eksempel. Det er mye angst og psykiske lidelser blant de som er i aktiv rus. Står det en som er kjemperedd på døra vår, og vi vet at han har bolig og klokka er ett på natta, så tar vi han inn på humanitært grunnlag. 

– Ønsker folk som har et annet boalternativ å ligge på kriseovernattinga? 

–Vi er midt i byen og om de er slitne og bor på Lade eller Byåsen, da er veien kort til oss. 

Får informasjon om hva som kreves

Kari Aahlberg vil ikke kommentere direkte på hvilke vurderinger de ansatte gjorde den kvelden Nils ikke fikk komme inn, på grunn av at hun har taushetsplikt, sier hun. 

– Enkelte ganger vurderer man å ikke ta inn mennesker på humanitært grunnlag. Hvis det ikke er fare for liv og helse, vurderer de ansatte riktig. Jeg velger å stole på de ansatte, sier hun.
Hun tenker imidlertid at noe «skurrer» med ordningen når de har ledige senger – men ikke slipper inn folk. 

– Det bør ikke være slik. Men samtidig har de fått informasjon om hva som kreves for å få ei seng for natten. 

Aahlberg sier at de som vil ha en seng kan ringe til Nav eller fysisk dra dit.
– Det er nok at Nav ringer oss opp og bekrefter, eller at vi tar en telefon til Nav. Men dette må de ansatte få samtykke om. 

Imidlertid kan ikke Frelsesarmeen få tak i Nav på kveldstid. 

Jan Arild og Nils står foran heisen Nils måtte sove i.
SOVEPLASS: Jan Arild (t.v.) og Nils viser oss steder de sover når de bor på gata. Nils endte med å sove i denne heisen etter at han ble avvist hos Frelsesarmeen. Foto: Vanja Holst.

– Noen ganger må vi sette hardt mot hardt

Selv om Nils ikke fikk sove inne den natta, fikk han med seg en sovepose fra de ansatte på Frelsesarmeen. 

– Så han ble trodd på at han ikke hadde noe sted å bo. Hva tenker du om dette? 

– Vi må jobbe etter retningslinjer fra Trondheim kommune. Hvis vi slipper inn gang på gang uten bekreftelse på at de er bostedsløse, så vil mange ikke ordne seg en slik bekreftelse. Så noen ganger må vi sette hardt mot hardt. Men vi har aldri sagt nei hvis det har vært 20 kuldegrader ute – da slipper vi inn, sier Aahlberg. 

8. november 2018 viste gradestokken fire minusgrader i Trondheim. 

– Det er brutalt å si nei, men de ansatte oppmuntrer og motiverer alle til å ordne seg en bekreftelse og de får i tillegg informasjon om kriteriene for å benytte seg av Herberget. 

Aahlberg er enig i at det må være et kriterium at de må bevise at de er bostedsløse for å få benytte seg av kriseovernattingstilbudet. 

– Vi må ha regler og rammer rundt hvordan vi jobber og vi gir god informasjon til alle brukerne om at de er nødt til å ta kontakt og gi oss bekreftelse på at de er uten bolig. Og vi ser at vi kan hjelpe dem med det. Vi er jo rause. Vi kjenner brukerne. Det er mange tanker og vurderinger rundt det å be brukeren om å komme tilbake med en bekreftelse fra Nav. Det kan ved mange tilfeller være god omsorg i det å be brukeren om å ordne oppi ulike prosesser i sitt eget liv. Vi bistår også hver morgen med veiledning for den enkelte til eksterne samarbeidspartnere. Brukerne setter stor pris på det. Det er viktig at våre brukere kjenner på at de også er deltakere i sitt eget liv. 

Skal tas opp i samarbeidsmøte 

Frelsesarmeens praksis med å kreve bekreftelse fra bostedsløse på at de faktisk er bostedsløse er helt ukjent for meg, sa rådgiver Gunn Sølvi Nyeggen i rådmannens fagstab da Gatemagasinet Sorgenfri først tok kontakt. Hun sa også at kommunen ikke har satt opp dette som et konkret krav, slik Frelsesarmeen hevder. 

– Hva synes du da om at Frelsesarmeen har en slik praksis? 

– Utfra Sorgenfris henvendelse vil vi ta opp dette i vårt samarbeidsmøte med Frelsesarmeen og gå gjennom dagens praksis. Det er mulig det er behov for å tydeliggjøre praksisen/ rutinene mellom kommunen og Frelsesarmeen. 

Nyeggen opplyser også om at tredagersregelen kun gjelder for én måned – ikke for ett år, slik Frelsesarmeen praktiserer. 

– I rutinene står det at dette gjelder for én måned, men vi ser at ordlyden også kan misforstås. 

–Hva synes du, som rådgiver i rådmannens fagstab på dette feltet, om at en mann ikke fikk komme inn fordi han ikke kunne bevise at han er hjemløs – men at han likevel ble trodd på at han var det av de ansatte – og fikk en sovepose han kunne sove ute i? 

– Jeg kjenner ikke saken, men forutsatt at vedkommende er i målgruppen for overnattingsplassene synes jeg det er uheldig. Jeg har aldri hørt at de har en praksis med utlevering av soveposer. 

– Hva bør gjøres med denne praksisen? 

– Vi vil ta opp dette i vårt samarbeidsmøte med Frelsesarmeen. 

Skal gjennomføres samtale 

Nyeggen sier videre at dersom brukere av krisetiltaket bor i mer enn tre dager, eventuelt tre dager i løpet av en måned, så skal det gjennomføres en samtale mellom bruker og ansatte på Herberget, hvor temaet er behov for hjelp i form av bolig og helse- og omsorgstjenester. 

– Bruker må samtykke til å kontakte helse- og velferdskontorene som kan bistå med å skaffe bolig. Det gis bistand til å kontakte Nav som har ansvar for midlertidig botilbud. Nyeggen understreker at det ikke fattes vedtak på at man er uten fast bolig (UFB).
– Der Nav kjenner brukeren godt og har god kjennskap til vedkommendes livssituasjon er det i noen tilfeller gitt bekreftelse på at vedkommende er uten bolig, og er folkeregistrert i Trondheim kommune. En slik bekreftelse kan gis av ulike samarbeidspartnere som kjenner bruker, som for eksempel helse- og overdoseteamet, saksbehandler på helse- og velferdskontor og så videre. 

– Ser at det er problematisk 

Etter at daglig leder Kari Aahlberg ved Frelsesarmeen ble gjort kjent med at kommunen ikke kjente til praksisen deres med å kreve bekreftelse på bostedsløshet, tok hun kontakt med Trondheim kommune, og Gatemagasinet Sorgenfri ble oppringt av både Gunn Sølvi Nyeggen og Boel Helgesen ved rådmannens fagstab. 

De gjorde det da klart at det per dags dato ikke finnes en nedskrevet rutine som sier at man må ha en bekreftelse på at man er bostedsløs for å få kriseplass hos Frelsesarmeen etter tre dager – men at de nå skal lage en slik rutine i samarbeid med Frelsesarmeen. 

– Noen ganger må vi vite at personen som kommer og bor der er kvalifisert eller har rett til å få denne tjenesten fordi det er et tilbud for bostedsløse. Noen ganger må man ta stilling til om personen fyller kriteriene. Men vi er opptatt av at man skal utvise skjønn når det gjelder hvilken situasjon personen er i, sier Boel Helgesen. 

– Vi ser at det er problematisk for enkelte å oppsøke offentlig kontor i kontortid, og mener at en løsning der Frelsesarmeen innhenter en bekreftelse på at personen er bostedsløs vil være en bedre løsning. Frelsesarmeen yter bistand til personen og hjelp til å skaffe en slik bekreftelse kan være en del av dette. 

Nyeggen sier videre at kommunen og Frelsesarmeen skal jobbe videre med de uklarhetene som har dukket opp. 

Vil ikke kommentere 

Kari Alberg står under Frelsesarmeen-skilt
– MÅ HA REGLER: Daglig leder Kari Aahlberg ved Frelsesarmeen sier at de kan ta inn folk på «humanitært grunnlag» selv om de ikke har bekreftelse på at de er bostedsløse.

Daglig leder Kari Aahlberg ved Frelsesarmeen ønsker ikke å svare på følgende spørsmål fra Gatemagasinet Sorgenfri: 

«Det finnes ikke per dags dato en nedskrevet rutine som sier at man må ha en bekreftelse på at man er bostedsløs for å få kriseplass hos Frelsesarmeen etter tre dager – hvorfor har dere likevel praktisert dette som et krav? Kommer dere til å fortsette med å ha en slik praksis der dere krever en bekreftelse fra Nav på at man er bostedsløs? Og hvorfor opererer Frelsesarmeen med en tredagersregel for ett år, når det står i rutinene at dette skal gjelde for én måned?» 

I stedet kommenterer hun følgende på e-post etter å ha blitt gjort kjent med kommentarene fra rådgiverne i rådmannens fagstab: 

«Stiller meg undrende over at Trondheim kommune hevder at de er ukjent med at Herberget må innhente en bekreftelse på at brukerne er bostedsløse. Som sagt tidligere kan denne bekreftelsen skje via telefon fra Nav eller andre instanser som Helse- og overdoseteamet, fastlege eller f. eks fra Kirkens Bymisjon. Herberget innhenter også selv denne bekreftelsen etter samtykke fra vedkommende. Herberget er et overnattingstilbud for bostedsløse rusmiddelavhengige menn over 18 år – tilhørende Trondheim kommune. 

Sosialfaglig leder og jeg har jevnlige møter med Trondheim kommune om Herbergets aktivitet der vi i fellesskap fanger opp de som er bostedsløse. Vårt felles mål er å tilstrebe egen bolig til alle og hjelpe de i deres ståsted. Når det gjelder tre-dagers regeln vil dette bli en sak på neste møte med Trondheim kommune. 

Herberget leverer blant annet en statistikk hver måned til Trondheim kommune over hvor mange netter og hvor mange besøkende som har benyttet seg av tilbudet hver måned. Jeg opplever at våre møter er svært nyttige og vi har en svært god dialog der vi diskuterer hvordan i best mulig kan hjelpe våre brukere. Opplever også et godt samarbeid med NAV og Helse- og velferdskontorene som Herberget nesten daglig er i kontakt med. Ansatte på Herberget kjenner de fleste av våre brukere veldig godt og opplever gjensidig respekt og verdighet overfor hverandre. Rusmiddelavhengige er ensomme og opplever derfor Herberget som en trygghet der de får snakket ut og blir veiledet, oppmuntret og motivert til å søke hjelp. De blir sett og hørt.»

Kjøp bladet av en Sorgenfri-selger på gata eller kontakt oss og få det tilsendt i posten.