Sorgenfri-selger Nils og ordførerkandidat Ingrid Skjøtskift.
POLITKERINTERVJUET: Sorgenfri-selger Nils intervjuer Høyres ordførerkandidat Ingrid Skjøtskift. FOTO: Vanja Holst Skotnes

Sist oppdatert

Sorgenfri-selger Nils intervjuer Høyres ordførerkandidat Ingrid Skjøtskift.

– Hvordan føler du deg nå? 

spør journalisten i minuttene før intervjuet starter. 

– Spent og anspent, svarer Sorgen- fri-selger Nils. 

Opp trappa på Rådhuset. Nils med spørsmålene i lomma. Høyres ordførerkandidat, Ingrid Skjøtskift, ønsker oss velkommen. Hvilken politikk vil hun føre for mennesker som har utfordringer knyttet til rus og psykisk helse i Trondheim? Hva mener hun fungerer, og ikke? 

Bekymret for det som skjer i Jarleveien

– Jeg heter jo Nils, som sagt. Og jeg har bodd på gata selv i ni måneder. 

– Hvor bor du nå? spør Ingrid Skjøtskift. 

– På gata. I en sovepose. 

Intervjuet starter. Nils lurer på hva Skjøtskift synes fungerer godt med tilbudet kommunen i dag gir til mennesker med utfordringer knyttet til rus eller psykisk helse. 

– Jeg er bekymret over det som skjer i Jarleveien og har fått bekymringsmeldinger rundt tilbudet. Det viser at det som var kritikk mot tiltaket før det ble etablert, dessverre viser seg å være riktig. Det går på at man samler mange rusavhengige på ett sted, og at det skaper utrygg- het og blir uheldig. Det er jeg urolig for. Derfor er det viktig å så ring om lavterskeltilbudet, sier Skjøtskift. 

Hun mener at tilbudet Helse- og overdoseteamet gir er svært viktig.. 

– Det må vi ivareta fremover også. Så må vi ha et tilbud rundt det, som går på at folk kan komme og få seg mat og ta vare på helsa si. Det er kjempeviktig. Vi har en stor jobb med å sørge for at dette blir vedlikeholdt, og ikke svekket, noe som jeg er redd for at kanskje skjer. Det vet kanskje du bedre enn meg – men jeg får meldinger som tyder på at det ikke er noen heldig utvikling der. 

CV

Ingrid SkjøtskiftNils
ALDER54 årALDER52 år
BOSTEDIlaBOSTEDHer og der
SIVILSTATUSSingelSIVILSTATUSGift
UTDANNINGCand.mag historie og statsvitenskap, agronom.UTDANNINGSju årig skole
KARRIEREJournalist og redaktør, delegat for Røde Kors
i Afghanistan, politisk rådgiver i UD
KARRIEREBakeri/snekker/murer/ Sorgenfri-selger

– Vi har småhusprosjektene på Tiller. Det er ikke bra, sier Nils. 

– Jeg mener at det må være tilbud i byen der folk er, som gjør at de som har et problem, de som ruser seg, har et sted å komme til der de kan få hvile seg litt og få mat og passe på helsa, sier Ingrid. 

– Synes du det er bra det tilbudet som er nå, da? spør Nils. 

– Jeg kan ikke svare på om det er godt nok. Men jeg mener at det er en struktur på det og et opplegg rundt det som er bra – og som vi vil ta vare på. Hva synes du da? 

– Jeg synes ikke det er bra nok. 

–Ja. 

– Da bekreftet du det som er min bekymring også. At de store pengene trekkes til de store tiltakene. Så går pengene ut fra det som er bakkemannskapet. De som er ute og kjenner folk og situasjonen – og vet hvilket stoff som er i omløp. De vet farene, og er i stand til å møte folk, se om det er noen som har noen spesielle utfordringer og hvem som trenger akutt helsehjelp og ikke. Den biten… 

– …bør styrkes, sier Nils. 

– Ja, den er veldig sårbar. Og hvis det forsvinner folk derfra, hvis folk slutter og man ikke får rekruttert inn nye, så er det for dårlig. 

– Tydeligvis ikke godt nok, nei

Nils tar seg en kaffeslurk. Går videre på spørsmålsrekka. 

Skjøtskift er tydelig på at hun mener at tilbudet til folk med utfordringer knyttet til rus og psykisk helse må styrkes. 

– Vi trenger en opptrapping i Trondheim, som er i tråd med det som blir satset nasjonalt. Satser du en krone på vanlig somatisk helse, så skal du også satse en krone på psykisk helse. Det er helseminister Bent Høie sin gyldne regel. Trondheim kunne nok ha brukt mer, trappet opp. Nettopp fordi det blir satset penger nasjonalt, så finnes det penger til kommunen også – for å bruke på akkurat dette området. 

– Tydeligvis ikke godt nok, nei, sier Nils, og går videre: 

– Dere vil, ifølge programmet deres 2015-2019 «at kommunens oppgaver innen rus og psykiatri skal omhandle behandling av lettere psykiske lidelser samt langtids oppfølgning og behandling av mer, alvorlig kronisk psykisk syke. For den siste gruppen vil stabilitet i behandlingstilbudet over tid være avgjørende.» Konkret, hvordan vil dere gjøre dette? 

– Dette tror jeg kan bli bra. Det høres byråkratisk ut, men det handler om å innføre ett såkalt pakkeforløp for de som har rusproblemer – på samme måte som man gjør det for folk som får for eksempel kreftbehandling, sier Skjøtskift, og utdyper: 

– Hvis du først kommer inn i behandling, skal du få et helhetlig løp. Det skal henge sammen. Det skal ikke være slik at du etter den første behandlinga ikke blir fanget opp. 

Høyre har vedtatt at hvis du har lyst til å bli rusfri, så må det være mulig å bruke lettere tvang. Forutsett at du da frivillig går med på det. 

– Det handler om at man tar innover seg at rusmisbruk trenger behandling og ikke straff. Flere parti har sluttet seg til dette. Det handler om hvordan du grunnleggende ser på rusmisbruk og hvordan du vil gripe det an.

Skjøtskift snakker deretter om en stor endring i ruspolitikken – nemlig å forandre fokus fra kriminalitet til behandling. 

– Det handler om at man tar innover seg at rusmisbruk trenger behandling og ikke straff. Flere parti har sluttet seg til dette. Det handler om hvordan du grunnleggende ser på rusmisbruk og hvordan du vil gripe det an. Altså at du flytter det fra politiet til helsemyndighetene. Det tror jeg er en viktig og helt nødvendig vridning. Det vil si at behandlingstilbudene må tilpasse seg en slik politikk. 

– Så du synes det fungerer bra nok? 

– Nei, det vil jeg ikke si. Men jeg mener at det er riktig politikk. Men det som du tar opp nå –om det er bra nok og om det er nok ressurser – svare på det er nok alltid nei. Så lenge det er noen som faller utenfor, så lenge det er noen som ikke får hjelp, vil svaret alltid være nei. Så det er alltid behov for forbedringer. 

Vil beholde «Krisa» 

– Tror du at det er noen som ligger ute på gata i Trondheim? spør Nils. 

– Ja. Det ser jeg jo. 

– Hvilke system vil du ha med kommunale boliger i Trondheim kommune, og hvorfor? Og hva vil du gjøre for å endre på ventetida? 

– Det er et vanskelig spørsmål, og jeg vet ikke om jeg har noe godt svar på det heller. Det som er kommunen sitt ansvar er å sørge for at det finnes nok kommunale boliger, at den som har behov for det får det. Men det handler om trygghet – den som har kommunal bolig skal oppleve trygghet der de bor. Og det vet vi at ikke alltid er tilfellet. Og det er en stor utfordring for kommunen. 

– Hva tenker du om at rusavhengige blir plassert i samme boligkompleks? 

– Det er noe av det som fører til stress, press og utrygghet. Hvis man samler mange. Jeg er bekymret for det opplegget som er bygd opp med en stor enhet i Jarleveien. 

– Hva synes du om overnattingstilbudet til bostedsløse i Trondheim i dag? 

– Jeg har ikke prøvd det, så jeg kan ikke svare på hvordan det er. Men det er problematisk at de lett tilgjengelige plassene forsvinner. Altså, at man må ut av byen, at det er en høyere terskel for å finne et overnattingstilbud. Det er ikke noen forbedring i alle fall. 

– Ønsker du å beholde «Krisa» – overnattingstilbudet som Frelsesarmeen gir? 

– Ja. Det har vært oppe i formann- skapet. Det er et sterkt ønske fra Høyre sin side at det bør opprettholdes, fordi det ligger der det er og det er en lav terske for å gå dit. 

– Hva synes du bør endres der, da? 

– Det vet jeg ikke. Hva synes du? 

–Jeg er enig med deg i at vi bør beholde Krisa. Men jeg ville også hatt et større tilbud i byen. 

– Flere plasser i byen, ja – det er for få? 

Nils sitter inne på trappen
FORNØYD: Nils var spent før intervjuet med Ingrid Skjøtskift. Her på trappa på Rådhuset med spørsmålene i hånda.

–Ja. 

– Det er forferdelig uheldig at Jarleveien trekker så store ressurser, og at det blir kuttet på det som er i sentrum. Men jeg håper at det går an å beholde det. Det bør beholdes, mener jeg. 

– OK. Da går vi videre. Når rusavhengige har fått kommunal 

bolig, og skal finne seg til rette der – hva da? Hva tenker du om at kommunen kunne sørget for å hjelpe folk som får seg kommunal bolig med å komme seg til rette i boligen, møblere, hente møbler og slikt? 

– Jeg er enig med deg i at det bør være tettere oppfølgning av de som får egen bolig. Vi vet at det er mange av dem som trenger hjelp til både det sosiale og det praktiske, sier Skjøt- skift. 

Hun mener at det kan være en idé å utvide tjenestene Helse- og overdoseteamet gir. 

– Kanskje det går an å lage mer tilbud der, slik at du har et sosialt fellesskap der, et nettverk og at man kan få hjelp når man trenger det. Finne ut hvordan man gjør ting hvis man får praktiske utfordringer. Men det betinger at det satses mer på tilbudet som er i byen. 

Kjøp bladet av en Sorgenfri-selger på gata eller kontakt oss og få det tilsendt i posten.