– Jeg er nok en litt utypisk Sorgenfri-selger

Sist oppdatert

Sondre (30) kaller seg vekselsvis oppdaling eller «rennbøgg». Det stemmer bra, barndommens grønne dal ligger kilt imellom de to sør-trønderske fjellkommunene.

Sondre har forberedt seg til intervju. Han drar frem ei lita blokk med notater fra lomma og rensker stemmen:

– Jeg er nok en litt utypisk Sorgenfri-selger, slår han fast.

– Jeg hadde en trygg oppvekst og en flott barndom. Jeg kan i hvert fall ikke skylde på det for det uføret jeg har havnet i.

Skiskyting og røykehjørnet

Selger 429 vokste opp på et middels stort gårdsbruk i Gisnadalen i Rennebu kommune. Oppveksten var preget av mektig natur, en kjærlig familie, kyr og hest, hund og katt. Barndommens energi ble kanalisert inn i organisert trening, og etter hvert skulle han bli et stort talent i skiskyting med både fylkes- og kretsmesterskap på CVen.

I 14-15-årsalderen begynte livet å by på så vel idrettslige som mentale utfordringer. Han hadde nådd et nivå der trenerne hans fant tiden moden for en massiv økning i intensitet og treningsdoser. Slik satsing krever et sterkt konkurranseinstinkt Sondre ikke fant i seg sjøl.

– Nei, jeg reagerte negativt på det ekstreme fokuset på å vinne, jeg hadde holdt på fordi det var artig å gå på ski.

Samtidig, på ungdomsskolen på Berkåk, kjente han en sterk tiltrekning mot de tøffe gutta på røykehjørnet.

– Ja, jeg er nok temmelig spenningssøkende. Det vistes helt klart den gangen.

Støren-saken

Spenningssuget mot alternative arenaer vokste raskt parallelt med at han la treninga på hylla. Som 15-åring flyttet han til Støren. Nå bestemte han løpet sjøl.

Han likte cannabis-rusen, og den tillitsvekkende og ressurssterke fyren fikk kjapt en posisjon i dopmiljøet i Midtre Gauldal. Han satset høyt. Det skulle ende med arrestasjon, forside i Adressa og ett år bak murer. Det var prisen for besittelse av 3,5 kilo hasj. I norske fengsler, hvor en del av de innsatte soner for bruk eller besittelse av det samme stoffet, gir en slik dom automatisk høy status, forteller Sondre.

– Fengsel skal jo virke kriminalitetsforebyggende, sukker han.

– Men det virker som oftest motsatt på en 18-åring, fortsetter han.

– Demonisering fra politi og samfunn og den felles skjebne vi som soner deler, bygger heller en kriminell identitet. Det skjedde i alle fall med meg.

Oslo og Krokodill

Vel ferdig med sin første fengselsstraff, gikk veien for Sondre til Tigerstaden. Oslo, storbyen flere med en forkjærlighet for opiater og opioider flytter til.

– Jeg hang på den såkalte Plata i de åra, bekrefter, Sondre.

Plata, en gressplen rett ved Oslo Sentralstasjon, var Norges største markedsplass for omsetning av heroin og andre opiater.

Han levde et dobbeltliv der en streit jobb som truckfører på et fryselager var ansiktet utad, mens kjærlighet og avhengighet til heroin var det egentlige livsinnholdet.

Risikoen ved å kjøpe opiater på gata er at man ikke alltid vet hva man får. Rundt 2010 kom et stoff med kallenavnet Krokodill på gata i Oslo- Produksjonen av dette hadde eksplodert i Russland grunnet fri tilgang på Kodein, og det strømmet over grensa til Norge. Det kjemiske navnet for Krokodil er Desomorfin. Det er billig, men svært farlig. Kallenavnet sitt har det fått fordi det kan angripe hud, muskelvev og ledd. Sondre opplevde å kjøpe heroin utblandet med Krokodil.

Han bretter opp jakka og viser frem armer med stygge sår forårsaket av «det kjøttetende dopet».

– Jeg har konstant smerter i skinnet, spasmer i leddene og jeg sliter psykisk med å vise frem armene mine, innrømmer han.

Han forteller at han ikke får legale smertestillende medisiner fordi han er rusmisbruker.

– Vi får kun Ibux eller Paracet, uansett hvilke smerter vi plages med, konstaterer Sondre.

Dop og krim

Sondre er i dag 30 år og snakker åpent om hvordan de siste 14-15 årene hans har vært preget av «dop og krim». Når vi går kriminaliteten nærmere i sømmene viser det seg kun kriminalitet knyttet til bruk, salg eller besittelse av illegale stoffer. Han har aldri utført, eller er blitt domfelt for volds- eller vinningskriminalitet. Han bekrefter det mange tror, at det var hans omgang med cannabis som introduserte ham til tyngre stoffer.

– Men ikke slik folk tror, understreker han.

– Cannabis gir ingen kjemisk lyst eller trang til å prøve nye stoffer. Derimot, det at det omsettes i det samme miljøet som tung dop, gjør det enkelt å bli introdusert for nye stoffer. Da er det like gjerne sosiale mekanismer som gjør at man krysser grenser, man vil beholde status i miljøet – så er det det evinnelige suget etter spenning da, sukker han, med et skjelmsk smil.

Veien videre

Sondre kom først i kontakt med Sorgenfri i september i fjor. Han fikk sone samfunnsstraff som Sorgenfri-selger. Etter den var over har han fortsatt med å selge bladet, fordi han trives med det. Han har styrt løpet selv, hele veien. Slik var det under utprøving av diverse rusmidler og slik har det også vært under en selvpålagt avvenning av de samme stoffene. I 2012 reiste han fra Oslo til Oppdal for å avruse seg.

– Å bo langt ute i ødemarka er effektivt. Dårlig tilgang på dop der, humrer han.

Han beskriver en evig kamp mot NAV, for å få den type hjelpen han mener passer best for ham. Han ønsker ikke å komme under LAR (legemiddelassistert rehabilitering).

– Det vil fengsle meg til byen, slår han fast.

– Jeg vil beholde kontrollen selv.

HER KAN DU LESE FLERE SELGERPORTRETT