Leder: Den usynlige gruppen

0

Sist oppdatert

– Når vi rører i denne problematikken, blir vi møtt med runde svar, skriver redaktør Vanja Holst Skotnes.

Gatemagasinet Sorgenfris februarutgave.

Angst, depresjon, søvnproblemer, belastningssykdommer, mageproblemer, muskel- og skjelettplager. 96,8 prosent av de spurte pårørende svarte at de slet med tristhet, ifølge en undersøkelse fra Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin ved St. Olavs hospital i 2014. Halvparten meldte om muskel- og skjelettplager, 82,5 prosent hadde søvnproblemer.

Men pårørende til rusavhengige er en gruppe som gjerne ikke søker hjelp selv. De har nok med å skaffe hjelp til den rusavhengige, forsøke å sikre at sønnen, dattera, bror eller mor blir godt nok ivaretatt av systemet. Og ofte forsikre seg om at de i det hele tatt lever. De kjenner det i magen, den konstante frykten for livet. Engstelsen av å ikke vite hvor den de er glad i er, om det går bra. Flere kjenner på en skamfølelse. Skyldfølelse.

Langvarige sykemeldinger er én av konsekvensene, kan Gatemagasinet Sorgenfri melde i februarutgaven.

Men ingen vet hvor mange pårørende som berøres. Det finnes ingen tall. Fordi det ikke finnes oppdaterte tall på hvor mange rusavhengige av illegale rusmidler det er i Norge. Heller ikke lokalt i Trondheim, ifølge kommunalsjef Helge Garåsen. De siste oppdaterte tallene på landsbasis er fra 2013. Dette er ikke godt nok. For hvordan kan man vite hvilke tjenester stat og kommune skal tilby dersom man ikke vet hvor mange som trenger disse tjenestene? Hvordan kan man sikre at man har riktige tilbud, nok tilbud?

Når vi rører i denne problematikken, blir vi møtt med runde svar.

Vi fant at forskere ved Folkehelseinstituttet (FHI) nå ikke har penger til å gjennomføre beregninger på antall rusavhengige. Som følge av nedskjæringer. Ifølge en av forskerne er populasjon av narkotikabrukere bare ett av mange temaer som er skadelidende.

Samtidig snakker Landsforeningen mot stoffmisbruk (LMS) hver dag med fortvilte pårørende.

– De forteller at de står alene med sine problemer. De får ikke veiledningen de har behov for. Pårørende vet heller ikke hvor de skal henvende seg for å få hjelp og informasjon, sier rådgiver Kari Sundby.

Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) har i nærmere 40 år drevet veiledningssenter for pårørende av rusavhengige. Bare i 2018 hadde de 600 konsultasjoner i Midt-Norge. En økning på 30 prosent fra 2017. Det viser et voksende behov. Leder Karin Tuvmarken er svært kritisk til at Folkehelseinstituttet ikke har penger til å oppdatere tall på rusavhengige. Da får man heller ikke et målrettet tilbud, peker hun på.

Pårørende som vil ha hjelp vet ofte ikke hvordan de skal få denne hjelpen, hvor de skal gå.

Hva gjør Trondheim kommune for å gjøre pårørende oppmerksomme på disse tilbudene? «Informasjon til brukere og de som kontakter oss finnes på våre nettsider», svarer kommunalsjef Garåsen. Trondheim kommune har heller ingen plan for å skaffe seg oversikt over antall pårørende.

Da er vi bakpå. Dette er ikke godt nok.

Mamma Ann-Mari gir i februarutgaven av Gatemagasinet Sorgenfri et ansikt til den usynlige gruppen som ingen har oversikt over.

God lesning.

Redaktør Vanja Holst Skotnes i Gatemagasinet Sorgenfri. FOTO: Trond Ola Tilseth