«Jævla feminist»

0

Sist oppdatert

– Med økt oppmerksomhet rundt feminisme og #metoo, vokser også hatet seg sterkere, skriver Sorgenfri-spaltist Mia Landsem.

Nettdetektiv og foredragsholder Mia Landsem (22) er fast spaltist for Gatemagasinet Sorgenfri. Hun jobber daglig med å hjelpe folk som blir hetset på nett.

Etter #metoo-bølgen har feminismen fått mer og mer oppmerksomhet. Flere går ut i media og kaller seg feminister. «Jenteloven» av Sofie Frøysaa og Ulrikke Falch er en av bøkene som kom i 2018, som tilbyr «feministisk førstehjelp». Med økt oppmerksomhet rundt feminisme og #metoo, vokser også hatet seg sterkere. I mitt eget arbeid for alle menneskers sikkerhet på nett, har jeg selv opplevd denne hetsen. Det som er mest morsomt med hele greia, er at jeg er en av dem som blir stemplet som feminist.

Les også: Mia Landsem: – Naive foreldre, det er deres barn som sprer nakenbilder

«Feministene Ulrikke Falch og Mia Landsem». Videoer med budskapet «Alle feminister må utryddes» finnes, samt videoer og Facebook-innlegg på store Facebook-grupper som kaller meg og andre feminister. Jeg har noen spørsmål.

«hahah screena melding med navnet ditt så jeg kan vise alle hva ekstrem feminisme er. Ingen gutter liker jenter på det syke nivået du ligger på», var en melding jeg fikk av en jente etter et Facebook-innlegg der jeg delte en lenke med bilder av hvilke klær voldtektsofre gikk med da de ble voldtatt. Helt vanlige klær. Jeg skrev i innlegget mitt at både gutter og jenter, uansett klesvalg, opplever stadig seksuell trakassering og overgrep ute på byen eller andre steder. Hun sa at hun selv ikke hadde opplevd trakassering, og anbefalte meg å filme dagene mine. Siden dette skjedde hele tiden. Skal jeg filme mitt eget overgrep?

Hvor har jeg kalt meg selv feminist? Jeg kan kjenne meg igjen i mye av det som står i betegnelsen av å være feminist. Jag kan også kjenne meg igjen i mye i betegnelsen på å være psykopat, sosiopat og bipolar. Det gjør meg ikke til noe av det. Jeg kaller meg ikke noe. Jeg er en spaltist og en samfunnsdebattant som tar opp det jeg føler for å ta opp. Problemer som jeg kommer over eller opplever selv, idrettsrelatert debatter, kropp og helse. Er man en ekstrem feminist bare fordi man velger å bry seg om seksuell trakassering, voldtekt og overgrep? Skal ikke en kvinne få lov til å ytre seg om noe som stadig er et problem, uten å bli kalt «jævla feminist»? Det finnes stadig flere gutter som går ut med akkurat det samme som jeg la ut på mitt Facebook-innlegg. Hvorfor kalles ikke de «jævla feminister»? For gutter er også feminister. Å være feminist er ikke det samme som at man er kvinne og ytrer seg om seksuell trakassering.

«Jævla feminist» begynner å bli like dust som å si «jævla homo» bare fordi noen kler seg mer feminint. Hva vet du om dette mennesket foran deg er homofil eller ikke?

Er det såpass dumt å være feminist i Norge i dag at man burde utryddes, som så mange menn ytrer i sosiale medier? Fortjener Ulrikke Falch utryddelse for å ha en mening? Har vi gått 50 år tilbake i tid? Er det slik at vi ikke skal få ytre oss i media i Norge uten å bli kalt feminist, som om det er et negativt ord – eller uten å oppleve stadig trakassering i innboksen og på alle våre sosiale medier? Er vi kun feministiske fødemaskiner som fortjener utryddelse og vold fordi vi snakker om våre rettigheter høyt og demonstrerer?

Det er stadig akseptert at menn trakasserer kvinner som ytrer seg i media. Det som skremmer meg enda mer er kvinnene som trakasserer hverandre over kvinnesakene. Burde ikke alle kvinner stå sammen om å holde på sine egne rettigheter?

Vi har rett til å bestemme over egen kropp. Vi har rett til å si ifra når vi opplever seksuell trakassering på jobb. Vi har rett til å heve stemmen i kor når vi opplever vold i hjemmet. Vi har rett til respekt og rettferdig rettsgjennomgang når vi blir voldtatt. «Dere kvinner er så jævla masete og overreagerer så jævlig! Det er ikke rart jeg hater feminisme!» Og jeg spør meg selv, igjen: Når ble feminisme kun en jentegreie? Vi har et tonn av feministiske menn som tør å si det offentlig. Hvorfor blir ikke de hetset like mye og opplever like mye hat i media?

Feminismen står for mye fint. Og jeg skulle gjerne kalt meg noe. Men det er jo ikke slik at man absolutt må være noe som helst. Kan jeg ikke bare få lov til å være Mia Landsem? Hun som hjelper gutter og jenter som opplever vonde ting på internett? Må jeg være enda en «jævla feminist», kun fordi jeg er en jente som ytrer seg i media om tabuer og rettssikkerhet?