Illustrert portrett av Håvar
Håvar, selger #421. Illustrasjon: Kirsten Stangvik

Sist oppdatert

Vi ble først kjent med Håvar på senvinteren i fjor. Han dukket opp i lokalene våre med et klart og ektefølt innspill: – Kan dere ikke åpne et lokalkontor i Verdal? Jeg ønsker å selge Sorgenfri på heimplassen min.

Et sikt initiativ kunne ikke gå upåaktet hen. I Gatemagasinet Sorgenfri #97 – april 2018, kan man se Håvar smile bredt på side seks, flankert av folk fra blant annet rusfeltet på Innherred og fra Gatemagasinet Sorgenfri. Håvar hadde også satt oss i kontakt med Verdal frivillighetssentral, som fremdeles står for distribusjonen av bladet der. Nå er det ett år siden. Det er på tide å bli bedre kjent med Håvar.

Aktiv ungdom

Han er vokst opp på Stiklestad, knapt ei mil fra Verdalsøra. Han beskriver seg selv fra ung alder som en kar med entusiasme og identitet knyttet til medier. Han har skrevet for datatidsskrifter, er film- og tegneserienerd. Ennå har han komplette samlinger av Norske MAD og Pyton, sirlig pakket i kasser hjemme. Han var en del av en større kompisgjeng som etter hvert begynte å prøve ut rus på forskjellige måter.

– Vi var en sammensatt og sammensveiset gjeng, folk fra gård, akademiker- og industriarbeiderfamilier. Hjemmebrent var lett å skaffe, det faktum at det var et illegalt rusmiddel lagde også reglene videre da vi ble introdusert for forskjellige former for narkotika. Vi følte oss som et hemmelig brorskap. Men utover 90-tallet hadde jeg utviklet avhengighet av opiater.
– Heroin?
– Ja, i arma, etter hvert.

Han begynte å føle kraftige faresignaler.

– Avhengigheten min begynte å blø utover andre arenaer, særlig yrkeslivet.

Han var i fast jobb som IT-konsulent, men med et hyppigere behov for å reparere på formen underveis i arbeidshverdagen. Da innså han at det var på tide å søke hjelp.

Lar

Håvar tok kontakt med Lar (Legemiddelassistert rehabilitering) for å få hjelp med avhengighet av opiater. Det er et paradoks å se tilbake på nå, synes han.

– Jeg ble stående i kø for å få Lar-behandling i seks år. I ventetida fikk jeg utskrevet ren morfin, en ventekvote, som det het. Da havnet jeg skikkelig i klisteret, men blir ikke noe mindre hekta på det enn heroin.

Men rusbyråkratiets kvern malte seg ferdig til slutt. Håvar kom seg gjennom avrusninga og fikk så faste doser med det syntetiske opiatet metadon. Han kaller det et helvete.

– Jeg fikk en enorm vektøkning.

Over årene ble han 160 kilo og fikk masse vann i kroppen, forteller han.

– Andre bivirkninger var leverproblemer og tilbakevendende tilfeller med nyrestein. Det ble fem operasjoner, som LAR-pasient fikk jeg jo aldri annen smertestillende enn Paracet.

Under den ene operasjonen plukket de ut femten på den ene sida og tolv på den andre, forteller Håvar. Legen kalte det et «nyresteinsbrudd», han hadde aldri sett maken, ifølge Håvar.

Etter fem år på statsdopet metadon hadde Håvar fått nok. Han følte seg like rusa som før, som en kald zombie med store bivirkninger av behandlingen. Han fant de årlige legeundersøkelsene overfladiske og uten hensyn til hans akutte smerter. Han la inn klage på klage, men innså at han måtte ut av Lar og fikse det selv. Han trappet ned hjelp av innleggelse ved Innherred sykehus. Etter omtrent tre uker var han fri for abstinenser, fri for metadon, fri for opiatavhengighet og fri for Lar. Nyresteinsanfallene og vektproblematikken opphørte også.

Ny uflaks

Nå fulgte to år der Håvar var ren for stoffproblematikk. En trafikkulykke skulle forandre på det.

– Jeg, sønnen min og en kompis av ham var på vei til et datatreff på Østlandet, det var i 2016. Vi havnet i en møteulykke rett utenfor Lillehammer. Jeg ble heldigvis verst rammet, punkterte blant annet ei lunge og havnet på sykehus med store smerter.

Han ble satt rett på morfin under sykehusoppholdet og sendt hjem etter et par dager med en resept på Oxycontin, et svært avhengighetsskapende morfin.

Det ble starten på en kort periode der Håvar havnet «på skuven», som han sier. Tull med fastlegeordning da fastlege gjennom mange år døde plutselig, gjorde ting enda vanskeligere.

– Det ble turer til Oslo igjen for å stresse enda mer dop. Jeg kjente heldigvis fort på hvor ferdig jeg var med det uverdige livet.

Han tok kontakte med Lar igjen. Metadon hadde nå i stor grad blitt erstattet med opioidet Subuxone i Lar-systemet og ventetida var ikke seks år denne gangen, men en måned.

Grubling

Håvar har vært medisinert med Subuxone i to år nå. Han har etter mange års tautrekking med NAv fått innvilget full uføretrygd, fått kjøpt seg egen leilighet, kuttet ut nikotin, og fått i gang salg av Sorgenfri i Verdal.

– Nå har jeg det egentlig temmelig bra, sier han, med et lunt smil.

– Medisinen funker på meg. Jeg har nær kontakt med sønnen min, forholdet til resten av familien er bedre enn på lenge, det med Sorgenfri har også vært viktig.
– Hvordan da?
– Det har gitt meg en identitet jeg er stolt av. Bladet holder en høy journalistisk kvalitet, særlig liker jeg selvsagt blant annet den lange gravesaken om Lar som sto i en av de siste utgavene. Det å være en del av et stort nettverk som belyser store samfunnsproblemer på en ekte og grundig måte tiltaler meg.

Han har fremdeles sin datakompetanse intakt, er nyfrelst på operativsystemet Linux og er i ferd med å oppdatere utstyret hjemme.

– Jeg lærer noe hver dag, det er deilig. Samtidig er det stunder, særlig midtvinters, der det kan bli litt vel mye grubling, savn og svarte tanker. Om venner jeg nylig har mistet og hvordan man har kastet bort så mye tid.

Les flere selgerportrett:

Sondre: – Jeg er nok en litt utypisk Sorgenfri-selger
Mia-Mari: Et voksende behov for mental flukt
Aleksander (24) drømmer om familie og hus
Inger Johanne: – Ingen skal få herse med meg lenger