Lykken er å være gatemagasinselger

Sist oppdatert

Anniken er nærmest reisende i salg av gatemagasiner. Jenta fra Grünerløkka har solgt =Oslo, gatemagasinet i hovedstaden, siden 2015. Fra 2019 er hun også innrullert som Sorgenfri-selger.

– Det er så praktisk når jeg er her oppe og besøker ungene mine, da kan jeg være her lengre, smiler Anniken.

Gitt bort som baby

Livet startet ikke helt som vanlig for Anniken. Moren hennes, da 16 år, valgte å gi henne bort da Anniken var tre måneder gammel. De som fikk babyen var et eldre, kristent og barnløst ektepar, De ble fosterforeldrene hennes videre i livet. Anniken kommenterer det slik:
– Jeg kan jo si at jeg var heldig som ble gitt bort til akkurat dem som jeg ble gitt bort til. De var veldig snille med meg. Men jeg fikk høre at i gata og skolegården at foreldrene mine var så gamle. Jeg ble dessuten tatt med med på masse kristne møter og fikk kallenavnet «Jesusbarnet» klistra på meg. Det førte til at jeg isolerte meg tidlig for å slippe mobbinga, jeg var mye alene i gatene som lita.
– Hadde du kontakt med din biologiske mor?
– Jada, sporadisk med henne og mormora mi.

DJ og mamma

Hun sklei gjennom grunnskolen, holdt seg unna bråk, inntok rollen som ei snill og rolig jente. Nå var hun klar for livets fristelser. Hun fikk seg vakter på den sagnomsuste puben Beckers på Løkka og jobba både på kjøkkenet og med servering der.
– Mye festing og gøy, det var et flott sted og ei herlig tid, smiler hun.
Hun var også DJ, reiste rundt med platespiller og spilte til fest. Grace Jones og Simple Minds er to artister du gjerne fikk høre når Anikken styrte musikken. På starten av 90-tallet ble hun selv mor til en gutt og en jente. Det å være der for ungene sine ble naturlig nok et stort poeng for henne. Frem til ungene var 4,5 år gikk dagene i ett med mating og bleieskift. I denne perioden var det ingen rusmidler i Anniken liv. Men så skulle det komme en ny kjæreste inn i tilværelsen. En med stor forkjærlighet for amfetamin og et utmerket kontaktnett innen samme bransje.

Hjemmerus

Med årene utviklet hun slev et høyt bruk av amfetamin, et rusmiddel det kan være en fryd å være på når en skal få ting gjort. Som å støvsuge, gjøre husvask, eller det å sette seg inn i paragrafer og lover. Men det frarøver deg søvn og ro, og etter hvert trenger man noe for å få sove. Anniken fikk skrevet ut benzodiazepinet Valium av legen sin, 100 stykker i måneden, ifølge henne selv.
– Jeg ga bort en god del da, skyter hun inn.
– Du må ha vært konstant rusa hele tida?
– Stemmer det. Jeg etablerte et slags dobbeltliv. Jeg var heller aldri en rusmisbruker som man kunne se ute i gatene, jeg rusa meg hjemme. Det var opp som en rakett med amfetaminet, så ned som en skinnfell på Valium for å gi kroppen hvile. Med amfetaminet er det også en hårfin grense som brukerne ofte misser, meg inkludert: Mellom når det er gøy – og så er det plutselig det helt motsatte – og du er dønn hekta. Sommeren 2015 hadde Anniken nådd sitt private bunnpunkt.
– Faren til ungene mine hadde dødd. Jeg satt på fortauet utenfor politihuset, strigråt og spurte meg selv: Skal ungene mine ha en død far og ei mor som er rusmisbruker?

Cold turkey

1. oktober 2015 kastet hun alt hun hadde av amfetamin og Valium. Avrusninga var steintøff.
– Jeg satt på kjøkkenet, tårene og svetten rant, blodtrykk og puls gikk bananas leddene verket og svei. Jeg pælma innpå med vann og kom meg gjennom det. Siden den dagen har jeg ikke rørt noen rusmidler, bortsett fra et glass øl eller vin ved sjeldne anledninger.
Fem måneder senere dukket hun opp på kontoret til =Oslo og ønsket å bli gatemagasinselger. Det medførte lange dager utendørs i all slags vær, rusfri. Den sosiale angsten forsvant, helsa forbedret seg radikalt og det samme gjorde selvrespekten. Da =Oslo skulle lage kaffebar ble Anniken en av dem som fikk tilbud om opplæring og jobb som barista der. At det også betydde deltagelse i en ny TV-serie med Petter Uteligger visste hun ikke om i starten.
– Jeg hadde nektet på all oppmerksomhet rundt min rusfortid, for å skjerme ungene mine. Intervjuer som dette, for eksempel.

TV-kjendis

Deltagelse i Nitimen for å lage blest om =Oslos julebok fikk henne til å snu på flisa. Hun kikte å være ærlig om fortida, nå var hun klar for TV-ruta. Hun ble en av sju deltagere i «En ny sjanse» med Petter Uteligger. En serie i ti deler som også inkluderte tur til Rwanda for å besøke afrikanske kaffebønder.
– Det var helt fantastisk, sier hun.
– Å få være så heldig og få treffe mennesker som er så ydmyke, så takknemlig for så liter noe jeg unner alle. Så livet har landet på et vis som også har gjort Anniken både ydmyk og takknemlig.
– Livet smiler til meg, gjentar hun flere ganger under praten vår.
– Å være gatemagasinselger har åpnet mange dører for meg. Jeg har så mange å takke, avslutter hun.

Les flere selgerportrett:

Håvar: Vår mann i Verdal
Mia-Mari: Et voksende behov for mental flukt