Sist oppdatert

Rett skal være rett: Christian Wiig simpelthen elsker å si imot.

Når sola henger helt rett, eller feil, det avhenger som så mye annet av hvor du står, kaster Tinghuset i Trondheim sin skygge tvers over den bare nesten storslagne barokkavenyen Munkegata, og berører nummer 17 på den andre siden. Solsiden.

Denne dagen geleides en unnselig ung mann ut av rettslokalene på skyggesiden og inn i en ventende kassebil uten politiets kjennemerker. Han er lagt i jern, han har to betjenter med seg, han har begått de alvorligste forbrytelser. Han er ikke herfra, han er alene og uten venner og forsvinner for vårt øye og sinn idet, tro det eller ei, kirkeklokker klemter et sted langt borte fra. Antakelig vet han ikke at over gaten, i andre etasje i den grå murgården, sitter vår mann. En mann som har vært de fordømtes siste håp i førti år.

Selv er han inne i sitt syttifemte. I en mannsalder har Christian Wiig forsvarte djevelskap i alle former. Eller, nei.
– Jeg forsvarer de tiltalte. Ikke handlingene deres.

Likevel. Det har vært Hells Angels, det har vært brutale drap, narkotikaforbrytelser, rettssaker, gjerninger og groteskerier som er vanskelig å forholde seg uberørt til for oss polstrede.

Forsvarsadvokat Christian Wiig. Foto: Terje Visnes

(…)

VIL DU LESE HELE SAKEN?
KJØP AUGUSTUTGAVEN AV GATEMAGASINET SORGENFRI.

Kjøp bladet av en Sorgenfri-selger på gata eller kontakt oss og få det tilsendt i posten.