Bilde av innsiden av en datamaskin beslaglagt av politiet på grunn av overgrepsmateriale mot barn.
Over 1.000 trøndere laster ned og deler grovt overgrepsmateriale mot barn hvert år - som politiet kjenner til. Kun et fåtall er dømt. Omfanget er så stort at politiet ikke har kapasitet til å ta alle. FOTO: Therese Alice Sanne

Sist oppdatert

Trøndelag politidistrikt har ikke kapasitet til å etterforske alle disse sakene. Et stort antall trønderske overgrepsnedlastere blir derfor aldri dømt.

Tiltalte: «Hvor ung jenter har di fantasert om/tenner du på?»

C: «Off … Ned i 3/4 år kanskje … Er det engang lov?»


Tiltalte: «Ikke yngre?»


C: «Nja, kanskje to, men ikke tenkte så mye yngre..»

(Eksempel på en chat hentet fra en dom fra 2017, Kripos-rapport 2018)

– Det er vanskelig å beskrive hvor grove bildene fremstår. Det er ren ondskap. Barn blir torturert. Likevel må vi anerkjenne at slikt materiale finnes for å bekjempe dette stadig voksende samfunnsproblemet, sier politiadvokat Marianne Høyer.

Hvert år registrerer Trøndelag politidistrikt at over 1.000 trøndere laster ned og deler bilder og filmer som dokumenterer grove seksuelle overgrep mot barn, viser deres egne tall. Politiet har imidlertid ikke kapasitet til å etterforske alle disse sakene. Det betyr at et stort antall trønderske overgrepsnedlastere aldri blir dømt.

Politiet vet imidlertid hvem flere av disse nedlasterne er, og har det siste året oppsøkt flere av dem.

– Flere gir uttrykk for at de er lettet over endelig å bli tatt, sier Høyer.

LES OGSÅ: Vil ha strengere straff for oppbevaring av overgrepsmateriale
Portett av Politiadvokat Marianne Høyer foran en tidstavle om politiet i Trondheim.
BESKYMRET: Politiadvokat Marianne Høyer er bekymret for utviklingen, og viser til at politiet ikke har kapasitet til å ta alle som laster ned overgrepsmateriale. Foto: Thomas Tangen

Gatemagasinet Sorgenfri har vært i kontakt med en mann fra Trøndelag som i 2018 ble dømt for å ha lastet ned overgrepsmateriale. Mannen, som erkjente straffskyld for forholdet, ønsker ikke å kommentere saken og viser til at han forsøker å «gå videre». Mannen søkte hjelp.

(Vil du lese hele Gatemagasinet Sorgenfri? Kjøp bladet av en Sorgenfri-selger på gata, eller kontakt oss og få det tilsendt i posten.)

13 har fått tilbud om hjelp

Ifølge Høyer har flere gitt uttrykk for at de ønsker hjelp til å slutte og laste ned overgrepsmateriale.

Redd Barnas rapport fra 2017 konkluderer med at det er et sterkt behov for et lavterskeltilbud og for å styrke og utvide behandlingstilbudet til personer med seksuell interesse for barn. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har påpekt det samme. Til tross for dette finnes det imidlertid nesten ingen hjelpetilbud for pedofile i Norge i dag.

I 2018 ble det imidlertid etablert et tilbud i Trondheim. Psykologspe- sialist Svein Øverland ved St. Olavs hospital avdeling Brøset har vært med og utviklet det kriminalitetsfo- rebyggende tilbudet «Proteus», som skal forebygge seksuelle overgrep mot barn. «Proteus» ble startet i mai 2018, og er et samarbeid med Trøndelag politidistrikt.

– Programmet er frivillig. Det eneste som kreves er at du innrøm- mer et behov for hjelp, sier Øverland. Når politiet kommer på uanmeldt visitt til nedlasterne, er det for å fortelle at de er kjent med at vedkommende er i befatning med overgreps- materiale, men også for å tilby dem hjelp.

Portrett av Psykologspesialist Svein Øverland foran St. Olavs hospital avdeling Brøset.
Psykologspesialist Svein Øverland ved St. Olavs hospital avdeling Brøset, som har vært med og utviklet det kriminalitetsforebyggende tilbudet «Proteus», som skal forebygge seksuelle overgrep mot barn. FOTO: Therese Alice Sanne

Hittil har 13 personer fått tilbud om å delta i det kriminalitetsforebyggende programmet.

Fungerende leder Arild Hopsø for Felles enhet for etterforskning og etterretning i Trøndelag politidistrikt opplyser om at det hovedsakelig er snakk om personer i forebyggendesporet.

– Før personer blir oppsøkt i forebyggende øyemed blir det foretatt en vurdering. I samtale med, og besøk hjemme hos en mistenkt person, tas det stilling til om vurderingen som er gjort opprettholdes, sier Hopsø.

Av de 13 som har fått tilbud om å delta, har 10 takket ja. Håpet er at programmet skal hjelpe nedlasterne, slik at de ikke ender opp som overgri- pere. «Proteus»-programmet består av åtte individuelle samtaler der man fokuserer på risikoscenarioer.

Fakta
Internet Eatch Foundation fant i 2016 2416 domener som inneholdt overgrepsmateriale. En økning på 21 prosent fra 2015.

Ifølge Hopsø blir det opprettet straffesaker etter en fase der politiet gjør undersøkelser rundt potensielle gjerningspersoner.

– Etter en eventuell opprettelse av straffesak blir aktuelle personer kontaktet. De blir da gjort kjent med «Proteus»-prosjektet uavhengig av om de kjenner seg igjen i mistanken eller ikke, sier han.

Trøndelag politidistrikt opprettet i 2018 en egen gruppe som arbeider med seksuelle overgrep mot barn på internett (Sobi-gruppen). Hopsø forteller at politiet i Trøndelag gjennom Sobi har fokus på å hjelpe barn, retteføre straffesaker mot mistenkte overgripere, samt har et stort fokus på forebyggende tiltak gjennom undersøkelser og godt samarbeid med Brøset.

Inne på beslagrommet der Sobi-gruppen oppbevarer materiale.
Trøndelag politidistrikt opprettet i 2018 en egen gruppe som arbeider med seksuelle overgrep mot barn på internett (Sobi-gruppen). På bildene: Jørgen Bendiksen, spesialetterforsker på avsnitt digitalt politiarbeid og Cathrine Martinsen, gruppeleder Sobi . FOTO: Therese Alice Sanne

Store mørketall

Politiadvokat Marianne Høyer ved Trøndelag politidistrikt jobber daglig med å finne ut hvem overgrepsnedlasterne er. Overgrepsmateriale der barn helt ned i spedbarnsalderen blir voldtatt eller seksuelt mishandlet blir lastet ned og delt, opplyser hun.

Høyer er bekymret for utviklingen og viser til at politiet ikke har kapasitet eller mulighet til å overvåke og registrere alle som laster ned overgrepsmateriale.

– Det er store mørketall. De vi vet om i Trøndelag, har lastet ned og delt kjent overgrepsmateriale gjennom åpne fildelingsnettverk, sier hun.

Høyer mener at dette kun er toppen av isfjellet.

Kripos har ikke tall på hvor mange som laster ned overgrepsmateriale. Omfanget vokser imidlertid konstant, ettersom overgrepsmateriale som legges ut på internettikke forsvinner. Internet Watch Foundation rapporterte at de i 2016 fant 2.416 domener som inneholdt overgrepsmateriale – en økning på 21 prosent fra 2015.

Et av de største beslagene av overgrepsmateriale som er gjort i Norge skriver seg tilbake til 2016. Beslaget omfattet om lag 11 millioner bilder, hvorav om lag 2,3 millioner var unike, og 56.000 filmfiler med en samlet spil- letid på 5.800 timer, ifølge Kripos. Å avsløre dem som laster ned slikt overgrepsmateriale er en svært krevende oppgave, selv for politiet. Enkelte skjuler seg bak anonyme brukernavn og flere IP-adresser.

Esker med beslaglagt materiale med synlig saksnummer.
Inne på beslagsrommet til politiet. FOTO: Therese Alice Sanne

Fram til nå har det, ifølge Høyer, vært relativt lav risiko for å bli tatt for å laste ned og dele overgrepsmateriale. I fjor opprettet politiet i Trøndelag som nevnt Sobi-gruppen som blant annet skal monitorere utvalgte fildelingsnettverk og identifisere gjerningspersoner som laster ned overgrepsmateriale. Ved hjelp av et risikovurderings- verktøy vurderer politiet risikoen for at disse gjerningspersonene også begår fysiske seksuelle overgrep mot barn.

– Nå jobber vi på en mer fremoverlent måte, og risikoen for å bli tatt er betraktelig høyere.

Politiadvokat Marianne Høyer

Hun opplyser samtidig om at politiet skal følge opp flere saker som går på nedlastning og deling av overgrepsmateriale lokalt i Trøndelag.

– Det er et stort omfang, sier hun.

Kripos mottar daglig informasjon fra aktører i andre land om norske brukere som har lastet ned eller delt overgrepsmateriale. Tall Gatemagasinet Sorgenfri har fått tilgang til viser at Kripos mottok i underkant av 10.500 tips fra National Center for Missing and Exploited Children (NCMEC) og National Child Exploitation Coordination Center (NCECC) i 2018.

– Flere er i sjokk

Psykologspesialist Svein Øverland ved «Proteus» forteller at mange av nedlasterne er svært preget og nærmest i sjokktilstand når de ankommer Brøset.

– Plutselig opplever de å få politiet på døra. Deretter er det frivillig om de vil komme hit, sier han.

Øverland forteller at i visse tilfeller kan det gå kun en time fra politiet ringer på døra til overgrepsnedlasteren ankommer Brøset.

Utenfor hovedbygget på Brøset.
«Proteus» holder til på Brøset. FOTO: Therese Alice Sanne

– Hvem er disse personene?

– De fleste er unge menn under 30 år. De fleste har et vanlig sosialt liv og står i fast jobb eller er under utdanning, sier han.

Den yngste som foreløpig har deltatt i programmet var på dette tidspunktet 23 år. Flere av dem som kommer til Brøset er selv foreldre, ifølge Øverland.

– Jeg ønsker ikke å gå inn på hvor mange av dem som har barn selv, men det jeg kan si, er at det ikke er uvanlig.

Politiadvokat Marianne Høyer bekrefter dette.

– Det stemmer at flere av dem som laster ned overgrepsmateriale selv er foreldre.

– Hva tenker du om det?

– Det er svært bekymringsfullt. Spørsmålet vi må stille oss er hvorvidt disse personene klarer å legge vekk de seksuelle tankene om barn når de selv har omsorg for egne barn. Klarer de å skille, eller øker dette risikoen for at man er grenseoverskridende, spør Høyer, og fortsetter:

– Av dem som er tatt for å laste ned overgrepsmateriale, er det en stor prosentandel som har vært mistenkt, siktet eller dømt for faktiske overgrep. Jeg mener at det er en sammenheng her, sier hun.

Høyer opplyser om at Trøndelag politidistrikt hittil kun har pågrepet menn for befatning av overgrepsmateriale. Hun utelukker ikke at det finnes kvinner som laster ned og deler denne typen materiale, men understreker at denne aktiviteten er mest vanlig blant menn.

– Umulig å behandle bort

Psykologspesialist Svein Øverland understreker at målet med «Proteus» ikke er å gjøre disse menneskene friske fra pedofili, men at de skal slutte og laste ned og dele overgrepsmateriale.

Portrett av psykologspesialist Svein Øverland som leser dokumenter på kontoret sitt.
Psykologspesialist Svein Øverland har selv gått gjennom mengder med beslag. FOTO: Therese Alice Sanne

– Mange av dem som kommer hit er pedofile, men ikke alle, sier Øverland, som understreker at pedofili er umulig å behandle bort.

«Proteus» skal også gi økt kunnskap om pedofili og de som laster ned og deler overgrepsmateriale. Programmet bygger behandlingen på en individuell risikovurdering og individuelle samtaler, der en eventuell partner blir invitert til én eller to samtaler.

– Hvordan reagerer partneren når dette kommer frem i lyset?

– De fleste får sjokk, naturlig nok. I de tilfeller hvor vedkommende har barn, blir barnevernet koblet inn, sier Øverland.

Skylder på pornoavhengighet

I løpet av en periode på 14 dager i januar 2018 gjennomførte norsk politi en undersøkelse som viste at hele 2.371 nordmenn lastet ned og delte overgrepsmateriale. Også her er det store mørketall, ettersom materialet ble lastet ned gjennom åpne fildelingsnettverk. Ifølge Kripos varierer det hvor aktive gjerningspersoner som har befatning med overgrepsmateriale er på internett. I noen saker har de utelukkende lastet ned overgrepsmateriale, mens de i andre land har hatt en mer aktiv rolle, med et stort kontaktnett blant likesinnede i både inn- og utland.

Fakta
Kripos mottok 10500 tips i 2018 om norske brukere som har lastet ned eller delt overgrepsmateriale.

Ifølge politiadvokat Marianne Høyer opplever politiet at gjernings- personene ofte ikke innser hva de har gjort før de får politiet på døra. Gjerningspersonene reagerer også ofte ulikt når de blir konfrontert, men det er særlig én ting flere skylder på – pornoavhengighet.

– Mange har blitt svært avhengige av porno. Etter hvert blir vanlig porno kjedelig for mange, og de begynner å utforske grenser. Det er en farlig sti, sier Høyer.

Psykologspesialist Svein Øverland bekrefter også at avhengigheten av porno ofte er sammenfallende med at flere bevisst søker opp og laster ned overgrepsmateriale.

– Vanlig pornografi er ofte «gatewayen» til overgrepsmateriale.

Psykologspesialist Svein Øverland

Øverland viser også til at enkelte pornografiske trender kan være problematiske.

– Det som synes å gå igjen i nye pornotrender er «sex» med sovende kvinner, kvinner som ligner på viljeløse dukker, «drunken girls» og andre situasjoner der mannen ikke trenger å ta hensyn til kvinnen. Noen ganger fremstiller også pornografien kvinner som synes å nyte å bli kontrollert og ydmyket, sier Øverland.

Han mener seksuelle fremstillinger av barn og overgrep mot barn kan forstås ut fra samme motivasjon.

– Det blir tydelig hvem som har makten og at offeret skal ydmykes, sier han.

Torturerer barn

Stadig flere personer med seksuell interesse for barn tar i bruk det mørke nettet som en kommunikasjonskanal og for deling av overgrepsmateriale. Fordelen ved å bruke det mørke nettet er at brukerne er beskyttet mot identifisering, og all kommunikasjon og filutveksling er kryptert.

Mørkt bilde opplyst av beslagsrommet til politiet opplyst bare av en bordlampe.
Inne på beslagsrommet til politiet. FOTO: Therese Alice Sanne

Den reduserte oppdagelsesrisikoen gjør også at gjerningspersonene kommuniserer mer åpent på det mørke nettet og deler svært grovt overgrepsmateriale.

Ifølge psykologspesialist Svein Øverland blir overgrepsmaterialet som beslaglegges stadig grovere.

– Det er svært grovt. Det er bilder av barn helt ned i toårsalderen som blir torturert, sier Øverland, som selv har gått gjennom utallige mengder beslag av overgrepsmateriale.

Ifølge ham er det det ikke bare seksuelt materiale som blir avdekket i disse private samlingene av overgrepsmateriale. Når politiet går gjennom det omfattende materialet finner de stadig oftere også særs voldelige bilder og filmer.

– Det er snakk om henrettelser, trafikkulykker og andre voldelige filmer. Det er så grovt at det er vanskelig å forestille seg, sier han.

Øverland forteller at han er kjent med at flere politibetjenter får skadevirkninger av å sitte og gå igjennom slikt materiale.

– Politiansatte som jobber med overgrep mot barn kan få vikarierende traumatisering. Det betyr at man begynner å få samme symptomer som om man har blitt misbrukt selv, sier han.

NTNU (Norges teknisk-vitenskapelige universitet) har siden januar i år fordypet seg i forskning på politiansatte som jobber med overgrep mot barn. Forskningsprosjektet skal gå over flere år, og målet med studien er å finne fram til gode mestringsstrategier som gjør at arbeidet blir mindre belastende.

– Kan ikke ha tusen straffesaker

Politiet er ærlige på at de ikke klarer å ta alle. Kun et fåtall overgrepsnedlastere er dømt, opplyser politiadvokat Marianne Høyer.

– Vi må være ærlige på at vi ikke klarer å ta alle. Vi kan ikke ha tusen straffesaker i året. Vi må velge hvem vi skal ta, samtidig som vi må få folk til å tenke gjennom hva de faktisk holder på med, sier Høyer.

Ni stasjonære datamaskin og to laptops stående på gulvet inne på beslagsrommet til politiet.
Beslag foretatt av politiet i Trøndelag. FOTO: Therese Alice Sanne

Nå skal politiet, ved hjelp av risikovurderinger, aksjonere mot overgrepsnedlasterne de mener det er størst sjanse for at vil begå fysiske overgrep mot barn.

– Vi er nødt til å prioritere de som utgjør størst risiko, sier Høyer.

Mens en seksualforbryter tidligere oftest begikk seksuelle overgrep mot et begrenset antall barn, kan én gjerningsperson i dag nå flere hundre barn i løpet av kort tid over internett.

Barn produserer overgrepsmateriale

Størsteparten av overgrepsmaterialet på internett er produsert av gjerningspersonene selv, men en økende andel er imidlertid produsert av barn.

LES OGSÅ: Kripos: Barn blir presset til å produsere seksualiserte bilder og filmer

– Det foreligger alltid en viss risiko for at nakenbilder kan havne i feil hender, sier seniorrådgiver Axel Wilhelm Due i Kripos.

Han bekrefter at egenprodusert materiale i form av nakenbilder og filmer utgjør en økende andel av det overgrepsmaterialet som utveksles mellom gjerningspersoner på internett.

Fakta
Norgeshistoriens største overgrepsbeslag omfattet 11 millioner bilder, 36000 filmfiller med samlet spilletid på 3800 timer.

– Materialet kan bli videredistribuert og ende opp i private samlinger av overgrepsmateriale, sier Due.

Politiet advokat Marianne Høyer bekrefter at Trøndelag politidistrikt har stadig flere saker hvor nakenbilder av barn og unge har kommet på avveie og endt opp i samlinger av overgrepsmateriale.

Tall fra Medietilsynet fra 2018 viser at 13 prosent av barn og unge i alderen 13-18 år hadde sendt naken bilder av seg selv i løpet av det siste året. Med mindre mottiltak som kampanjer, generelle advarsler og straffeforfølgning har en effekt, mener Kripos det er grunn til å tro at denne utviklingen vil fortsette.

Jørgen Bendiksen og Cathrine Martinsen evaluerer materiale på datamaskinen.
Jørgen Bendiksen, spesialetterforsker på avsnitt digitalt politiarbeid og Cathrine Martinsen, gruppeleder Sobi. FOTO: Therese Alice Sanne

Psykologspesialist Svein Øverland sier at han også er kjent med at nakenbilder på avveie kan havne i private samlinger.

– I pedofile miljøer er ofte slike bilder mye verdt. Mest ettersom man ofte kan knytte en historie til bildene. Historier om seksuelle overgrep, eksempelvis, sier han.

Tale Maria Krohn Engvik, bedre kjent som «Helsesista», gir råd til barn og unge gjennom Snapchat. Hun opplyser om at hun får mange henvendelser som omhandler utfordrende og seksualiserte bilder av mindreårige. Snapchat-helsesykepleieren sitter med et inntrykk av at stadig flere og yngre gutter og jenter deler utfordrende og seksualiserte bilder av seg selv.

– Det er tilfeller hvor barn helt ned i tiårsalderen deler nakenbilder, sier hun.

Daglig leder i Stiftelsen Barnevakten, Leif Gunnar Vestbøstad Vik, mener det er problematisk at stadig flere yngre deler svært lettkledde bilder.

– Vi ser at flere yngre barn får tilgang til smarttelefon, og at de samtidig får tilgang til sosiale medier hvor det blant annet deles nakenbilder, sier han.

Vik forteller om en skremmende økning i antall saker som omhand- ler spredning av nakenbilder siden 2015. Men dette er ikke det eneste som bekymrer ham. For i samme tidsrom har antall saker hvor voksne har utnyttet barn på nett også økt.

Beslaglagt harddisk.
Beslag foretatt av Trøndelag politidistrikt. FOTO: Therese Alice Sanne


Vik slår nå alarm og ber foreldre og lærere engasjere seg mer i barnas nettvaner.

– Vi ser at spredningen av nakenbilder gjør at flere voksne med dårlige hensikter oppsøker barn på nett. Barna vet ikke alltid hvem de faktisk snakker med på nett, og de skjønner heller ikke alltid konsekvensene av handlingene sine.

– Hvilke råd vil du gi til foreldrene?

– Først og fremst er det viktig å ha en god dialog med barna om hva de gjør og hvem de snakker med på nett. Det kan også være greit å ta en vurdering på hvilke spillplattformer og sosiale medier barna trenger å være på. Sett grenser og snakk om hva som er greit å ta bilde av og dele. Snakk også om nakenbilder og hva som er risikofylt med å dele dem med andre. Konklusjonen bør være at deling av egen eller andres nakne kropp er noe vi avstår fra, sier han.

Vik opplyser om at Barne- og familiedepartementet i samarbeid med Barneombudet nå jobber med å sette ned et utvalg som skal jobbe for å trygge barn på nett.

Jentevakta er kjent med problematikken

Jentevakta, som er en anonym chat- og telefontjeneste for jenter i alderen 10 til 25 år, opplyser om at de jevnlig får henvendelser knyttet til spredning av nakenbilder.

Bilde av to blonde kvinner som sitter på en benk tatt bak ryggen deres.
Emilie og Marthe jobber i Jentevakta. FOTO: Thomas Tangen

Gatemagasinet Sorgenfri har møtt to representanter fra Jentevakta. Av hensyn til egen sikkerhet ønsker de å være anonyme. De forteller om stor pågang på chattetjenesten, og understreker at jentene som kontakter dem har to spørsmål knyttet til mange forskjellige temaer, deriblant spredning av nakenbilder.

– Vi er også kjent med at nakenbilder som er spredt kan havne i private overgrepssamlinger, sier Emilie.

Hun er en av totalt 15 frivillige kvinner som to dager i uka sitter på hemmelig adresse i Trondheim og besvarer henvendelser fra jenter over hele landet. Jentene som tar kontakt med Jentevakta er anonyme. Selv ikke Jentevakta vet hvem jentene er, eller hvor i landet de befinner seg – med mindre de som tar kontakt selv ønsker å fortelle dem det.

– Vi er ikke fagpersoner, men mer som en samtalepartner, eller store- søster, om du vil. I tilfeller der jentene som tar kontakt trenger hjelp, kan vi henvise dem til rett instans, sier Marthe.

Representantene Sorgenfri har møtt kan ikke gå inn på henvendelsene fra jentene, men bekrefter at det kommer mange ulike henvendelser i løpet av året.

– Noen trenger bare noen å snakke med. Andre forteller om overgrep, sier Emilie.

– Hvordan takler dere dette?

– Vi får debriefing. Men det handler mye om å legge fra seg disse tankene når man går fra jobb om kvelden, sier Marthe.