Sist oppdatert

Barnas Trygghet har konfrontert 140 antatte overgripere i Norge, fem av dem er trøndere, ifølge deres egne tall.

I oktober 2018 møter en mann i 40-årene opp på Trondheim Torg. Han tror han skal treffe en ung jente i tenårene, ifølge Barnas Trygghet.

Mannen skal i en lengre periode ha kommunisert med jenta på Facebook, der han skal ha skrevet seksualiserte meldinger og delt nakenbilder av seg selv. Jenta har flere ganger påpekt at hun kun er 14 år gammel.

På Torvet blir han imidlertid møtt av tre menn fra Barnas Trygghet som konfronterer ham.

LES HOVEDSAKEN: Over 1.000 trøndere laster ned og deler grovt overgrepsmateriale mot barn hvert år

Store mørketall

Historien ovenfor er ikke unik. Ifølge daglig leder i Barnas Trygghet, Stefan Dahlgren, har organisasjonen gjennomført 140 konfrontasjoner der de møter menn som tar kontakt og skriver seksualisert med det de tror er mindreårige gutter og jenter.

– Det som er skremmende, er at det egentlig er mange flere. Vi pirker bare på overflaten. Hadde vi hatt muligheten, kunne vi tidoblet antall konfrontasjoner i løpet av ett år, sier han.

Dahlgren var med på å etablere Barnas Trygghet i 2015. Siden den gang har 37 personer blitt dømt for «grooming», opplyser han. Det vil si voksne som lokker barn til et avtalt møtested med planer om å forgripe seg på dem. Strafferammen er på inntil ett års fengsel.

Dahlgren opplyser samtidig om at flere saker fortsatt er under etterforskning.

LES OGSÅ: Justisministeren vil ha strengere straff for oppbevaring av overgrepsmateriale

Retter kritikk mot trønderpolitiet

Barnas Trygghet har også konfrontert trøndere som har opprettet kontakt med det de tror er mindreårige.

– Bare i Trøndelag har vi hatt fem forskjellige saker, sier Dahlgren.

Mens han sjekker statistikken, tikker det inn en ny melding fra enda en trønder som søker kontakt med mindreårige.

– Vi har chattet med denne mannen i over ett år. Han skriver særs grovt til det han tror er en 14 år gammel jente. Nå vil han invitere henne med til Syden, sier Dahlgren.

Den daglige lederen sier at organisasjonen har hatt et godt samarbeid med politiet over hele landet, bortsett fra i Trondheim.

– Ingen andre steder har vi blitt møtt med slik arroganse. Politiet i Trondheim har gitt uttrykk for at de ikke ønsker å møte oss.

– Hvilke konsekvenser får det for dere?
– Det gjør at vi ikke kan prioritere saker fra Trøndelag. Det er synd. Det
gjør også at det er større sjanse for at vedkommende slipper unna, sier han.

(Vil du lese hele Gatemagasinet Sorgenfri? Kjøp bladet av en Sorgenfri-selger på gata, eller kontakt oss og få det tilsendt i posten.)

Finner overgrepsmateriale

Majoriteten av de Barnas Trygghet konfronterer er såkalt hebefile, altså voksne personer med seksuelle preferanser og tiltrekning til barn i de første årene av puberteten.

– Etter konfrontasjonen gjennomfører politiet ved enkelte tilfeller ransaking hjemme hos vedkommende. Da avdekkes det ofte at de har dragning mot enda yngre barn også. Det blir avdekket gjennom funn av overgrepsmateriale, sier han.

Dette er de antatte overgriperne

Ifølge Dahlgren er de antatte overgriperne hovedsakelig menn.

– Vi har konfrontert vellykkede forretningsmenn, psykologer og lærere, forteller han.

Den yngste som Barnas Trygghet har konfrontert hittil, er en mann som på det aktuelle tidspunktet var 21 år, ifølge Dahlgren.

– De eldste er helt opp i 70-årene. Det har vi eksempel på også i Trøndelag, sier han.

Får kritikk

Organisasjonen er kjent for sine omdiskuterte arbeidsmetoder. Gjennom falske profiler utgir de seg for å være mindreårige på sosiale medier. Tidligere ble konfrontasjonene filmet og publisert på Facebook. I kommentarfeltene viste folket sin avsky mot de antatte overgriperne samtidig som Barnas Trygghet fikk ros for at de forhindrer potensielle overgrep mot barn.

Politiet på sin side var bekymret for at mange har blitt identifisert på bilder og videoer som Barnas Trygghet la ut. Til tross for at organisasjonen bestrebet seg med å sladde ansiktene til de antatte overgriperne som ble konfrontert, opplevde flere likevel å bli gjenkjent. Flere som ble lurt inn i «overgrepsfellen» opplevde derfor ubehageligheter etter at filmene ble publisert. Organisasjonen så seg, noe motvillig, nødt til å endre praksis i 2017 etter påtrykk fra politiet.

– Jeg har alltid undret meg over hvorfor overgripere har blitt så vernet. Vi ønsker å eksponere de vi mener utgjør en fare for barna våre. Vi er enige i at det er retten som skal dømme disse personene, men det er kritikkverdig at de ofte kun får puslestraffer – mens et overgrepsoffer vil slite i mange år. Det er uholdbart, sier Dahlgren.

Ble lurt i «overgrepsfelle»

Mannen i 40-årene som trodde han skulle møte en 14 år gammel jente på Trondheim Torg, ble skrekkslagen da han ble møtt av representanter fra Barnas Trygghet, ifølge Dahlgren.

– Han løp fra stedet. Vi fulgte etter og tok ham igjen ved Samfundet. Der konfronterte vi ham på nytt.

Mannen, som ifølge organisasjonen var svært preget av situasjonen, satte deretter kursen tilbake mot Trondheim Torg – med Barnas Trygghet på slep. På vegen tilbake til Torvet, ble mannen imidlertid stoppet av en politipatrulje, ifølge Dahlgren.

– Mannen var en kjenning av politiet. De hadde en lignende sak på ham fra tidligere. Til tross for dette noterte de kun navnet hans, og lot ham gå, sier Dahlgren, som retter krass kritikk mot Trondheims-politiet for å ha latt en potensiell overgriper «slippe unna» etter å ha opprettet kontakt av seksuell karakter med det han trodde var en 14 år gammel jente.

Trøndelag politidistrikt svarer på kritikken

Fungerende leder for Felles enhet for etterforskning og etterretning i Trøndelag politidistrikt, Arild Hopsø, er gjort kjent med kritikken fra Barnas Trygghet. Han uttaler at Sobi-gruppen, så langt han er kjent med per i dag, ikke har vært i kontakt med organisasjonen og at han på bakgrunn av dette ikke kan kommentere uttalelsene fra Barnas Trygghet.