Portett av Jasmin Gheshlaghi
Advokatfullmektig Jasmin Gheshlaghi er fast spaltist for Gatemagasinet Sorgenfri. Foto: Thomas Tangen

Sist oppdatert

– For å sikre likhet for loven må inntektsgrensen økes og rettshjelpsordningen utvides til å omfatte flere sakstyper, skriver Sorgenfri-spaltist og advokatfullmektig Jasmin Gheshlaghi.

Advokatfullmektig Jasmin Gheshlaghi er fast spaltist for Gatemagasinet Sorgenfri.

Rett skal være rett: Juridisk spalte med Jasmin G.:

Se for deg at du er aleneforsørger og jobber som servitør. Du har jobbet litt ekstra i en periode, for å spare til sønnens konfirmasjon. På lønningsdagen får du utbetalt for lite lønn. Du oppsøker sjefen din og ber om å få utbetalt riktig lønn, men det skjer ingenting. Sjefen er uenig i lønnskravet og du får ikke betalingen du har krav på. Du har ikke råd til å betale for advokatbistand og heller ikke krav på fri rettshjelp, da lønnsinndrivelse ikke dekkes av rettshjelpsordningen.

Eller se for deg at du er en ung ufør kvinne med forsørgeransvar for to barn. En tidligere partner med spilleproblemer har stiftet gjeld i ditt navn, som du nå sitter igjen med alene. Du har ikke råd til å betale for advokatbistand og ikke krav på fri rettshjelp i gjeldssaker etter rettshjelpsordningen.

Prinsippet om likhet for loven er helt sentralt i rettsstaten og vårt moderne samfunn. Likhet for loven innebærer at lover skal gjelde likt for alle, og at alle har krav på samme behandling av offentlige myndigheter og domstolene. Hensikten er at likebehandling skal forhindre maktmisbruk og fremme rettferdighet, uavhengig av tykkelsen på lommeboken.

Fordel til den sterkere part

For at loven skal være lik for alle, er det helt grunnleggende at den er tilgjengelig for alle. Slik er det imidlertid ikke alltid i praksis. Lovverket kan være omfattende, komplisert og vanskelig å forstå for folk flest. Mens motparten gjerne er en offentlig instans, en profesjonell aktør eller en privat part med advokatbistand. Det medfører at det ofte er den sterkere part som fra start har en urimelig fordel vil kunne nyttiggjøre seg av lovverket, på motpartens bekostning.

Kun ved enkelte sakstyper

I slike tilfeller er Gatejuristens arbeidssetning svært passende; «Det er stor forskjell på å ha rett og på å få rett». Tilgang på rettshjelp er i praksis helt avgjørende for å sikre rettssikkerhet for mennesker med begrensede ressurser.

La oss gå tilbake i tid – hvorfor ble rettshjelpsordningen egentlig opprettet? Ordningen ble opprettet på 80-tallet for å sikre tilgang til nødvendig juridisk bistand for personer med begrensede økonomiske ressurser, i saker som er av stor personlig og velferdsmessig betydning. Det ble ved opprettelsen lagt til grunn at det kun var en begrenset gruppe i samfunnet som ville ha bruk for ordningen, mens resten av befolkningen selv ville være i stand til å betale for advokat. Siden den tid har den rettslige reguleringen av samfunnet økt, med stadig flere lover som folk flest må forholde seg til. Dette samtidig som økonomiske og sosiale forskjeller i befolkningen har økt betraktelig.

Som fri rettshjelp regnes fritt rettsråd, fri saksførsel eller fritak for rettsgebyr. Det finnes i tillegg en rekke gratis rettshjelpstiltak som drives av jurister og jusstudenter.

For å ha krav på fri rettshjelp etter rettshjelpsordningen er det flere kriterier som må ligge til grunn. Det er både krav til sakstype og krav til inntekt og formue.

Det er kun ved enkelte sakstyper det gis fri rettshjelp. Uavhengig av inntekt og formue gis det blant annet fri rettshjelp i barnevernssaker for Fylkesnemnda for sosiale saker, saker for Kontrollkommisjonen for psykisk helsevern, saker om tvangsekteskap og for å vurdere anmeldelse av voldtekt.

Familiesaker, enkelte typer klagesaker til NAV, erstatning for personskade, utkastelse fra bolig eller oppsigelse i arbeidsforhold er eksempler på andre sakstyper hvor det kan gis fri rettshjelp. I slike saker er det i tillegg et krav om at din inntekt og formue er under grensene som følger av rettshjelpsloven. Dersom juridisk bistand i saken kan dekkes på annen måte, for eksempel gjennom en forsikringsordning, vil en ikke kunne motta fri rettshjelp i saken.

Kontakt advokat

Om du har behov for fri rettshjelp og er i tvil om sakstypen omfattes av rettshjelpsordningen bør du kontakte Fylkesmannen eller en advokat.

Inntektsgrensen er per august 2019 på 246 000 brutto årsinntekt for enslige og kr 369 000 for ektefelle eller samboer med felles økonomi. Formuesgrensen er på 100 000 i netto formue, uavhengig av om en er enslig eller samboer. Inntektsgrensene medfører i praksis at selv uførepensjonister kan ha for høy inntekt til å ha krav på fri rettshjelp.

De saksområder som omfattes av rettshjelpsordningen og inntektsgrensen som følger for ordningen er ikke endret siden 2009. Beregnet etter konsumprisindeksen skal beløpet per dags dato være over kr 50 000 høyere. Det er etter den nåværende ordningen heller ikke adgang til fradrag for gjeld eller forsørgeransvar.

Som følge av dette vil ordningen, i strid med sitt formål, ikke kunne sikre rettshjelp i en stor andel saker av personlig og velferdsmessig betydning.

Etter dagens ordning er rettshjelp et sentralt velferdsgode som i praksis blir utilgjengelig for store deler av befolkningen. For å sikre likhet for loven må inntektsgrensen økes og rettshjelpsordningen utvides til å omfatte flere sakstyper.

Det er nedsatt et utvalg fagpersoner som skal gjennomgå rettshjelpsordningen og innen mai 2020 komme med et forslag til endringer i ordningen. For at rettshjelpsordningen skal kunne bidra til rettssikkerhet og likebehandling, er det viktig at regjeringen foretar de endringer som er nødvendig.

Rettshjelp er et velferdsgode som koster penger og det er på høy tid at våre politikere anerkjenner og prioriterer dette, slik at også de uten tilstrekkelige midler kan kreve sin rett – og loven blir lik for alle.

Her kan du få gratis juridisk bistand:

  • Jushjelpa i Nord-Norge, Jussbuss og Jussformidlingen i Bergen er studentdrevne rettshjelptiltak som tilbyr gratis juridisk bistand.
  • JURK tilbyr juridisk rådgivning for kvinner og Gatejuristen gir juridisk bistand til folk som har eller har hatt rusproblemer.
  • Gatejuristen har kontorer i Trondheim, mens de øvrige tiltak er lokalisert andre plasser i landet og kan kontaktes per e-post eller telefon.
  • Advokatvakten er et tiltak i regi av Advokatforeningen. Advokatforeningen i Trondheim tilbyr inntil 30 minutters gratis konsultasjon med advokat, på Trondheim Folkebibliotek, tirsdager fra klokken 16.00 til 18.00.