Psykolog i spesialisering Christina Jørgensen og daglig leder Pia Bjordal står ved avskiltet innkjørsel til Kvamsgrind.
Skeptisk: Daglig leder Pia Bjordal ved Kvamsgrindkollektivet mener innføringen av den nye økonomiske modellen kan gi innsparinger på kort sikt, men er usikker på de langsiktige konsekvensene. FOTO: Thomas Tangen

Sist oppdatert

Daglig leder mener at innføringen av ny økonomisk modell kan ha ført til at Kvamsgrindkollektivet stadig «mister» flere pasienter.

Kvamsgrindkollektivet, som er et frivillig behandlingstilbud for personer med rusmiddelproblemer og psykiske lidelser i alders- gruppen 18 til 27 år, har totalt 20 behandlingsplasser. Nå står om lag halvparten av disse plassene ledige.

Daglig leder ved Kvamsgrindkollektivet, Pia Bjordal, mener at årsaken er sammensatt, men hun er imidlertid klar på at helseforetak i regionen har henvist færre pasienter til Kvamsgrindkollektivet hittil i år, sammenlignet med samme periode i fjor.

Kvamsgrindkollektivet eies og drives av Norske Kvinners Sanitets- forening.

Tall Gatemagasinet Sorgenfri har fått tilgang til viser at ved utgangen av juni i år var antall vurderinger halvert sammenlignet med fjoråret. Bjordal peker på dette ikke er unikt innenfor Kvamsgrind sitt helseforetaksområde, men en trend man ser i hele Midt-Norge.

Store utslag

Bjordal mener endret vurderingspraksis, kortere behandlingstid og innføringen av «Magnussen-modellen», er med på å underbygge problematikken. Modellen, som ble innført av Styret i Helse Midt-Norge i 2017, fordeler inntektsrammer i helseforetakene i region Midt. Målet med innføringen var, ifølge Bjordal, å gi et likeverdig tilbud av helsetjenester for befolkningen i Helse Midt (HMN). Magnussen-modellens behovsog kostnadsindekser skal sikre at hvert enkelt bostedsområde i regionen får basisrammer som er fordelt etter behovsindikatorer og helseforetakenes kostnadsulemper.

– Modellens intensjon er å korrigere skjevfordelinger i tilbudet av helsetjenester i Helse Midt-Norge, sier Bjordal, og fortsetter:

– Modellen har hatt store utslag på pasientstrømmen til de regionale enhetene, slik som Kvamsgrind, sier hun.

Christina Jørgensen og Pia Bjordal ute i sola.
Reagerer: Psykolog i spesialisering Christina Jørgensen og daglig leder Pia Bjordal. FOTO: Thomas Tangen

Bjordal begrunner dette med at modellen har økonomiske incentiver som gjør at en gjennom å holde pasienter innen egne helseforetak har bedre kontroll på kostandene.

– Modellen kan gi innsparinger på kort sikt, men jeg er usikker på de langsiktige konsekvensene, sier hun.

– Modellen fører med seg noen utfordringer, med andre ord?

– Modellens intensjon er god: Rettferdig fordeling av helsekronene basert på behovene i hver helseregion. Samtidig innebærer innføringen av modellen at enkeltforetak belastes økonomisk for å henvise pasienter til ideelle aktører som har avtale med de regionale helseforetakene og til behandlingsinstitusjoner som ligger i andre helseforetak enn der pasienten er hjemmehørende. Som følge av dette kan det oppstå ulikheter i helsetilbudet til en sårbar pasientgruppe.

Bjordal poengterer også at samtlige helseforetak i større grad behandler pasientene innenfor eget helseforetaksområde enn tidligere.

– Denne endringen har vært ganske så sammenfallende i tid med innføringen av den omtalte økonomiske modellen, så det er trolig at den er en betydelig del av årsaken til at vi opplever å ha færre pasienter, sier hun.

Bekymringsfullt

– Vi har mye ledig kapasitet. Slik situasjonen er nå står 6 av 20 behandlingsplasser ledige, sier Bjordal. Hun er klar på at dette er en bekymringsfull utvikling.

– Ledig kapasitet betyr uutnyttede ressurser. For å opprettholde et mangfoldig og differensiert behandlingstilbud for pasientgruppen med rusmiddelproblemer må tjenesten brukes. Poliklinisk behandling og standardisert behandling i klinikk er virksomt for mange, samtidig som andre pasienter vil ha behov for en mer omfattende og langvarig behandling, sier Bjordal.

En lokal studie fra St. Olavs Hospital HF, der også data fra Kvamsgrind er inkludert, viser at 37 prosent av pasienter med rusavhengighetslidelser hadde tilbakefall i løpet av de første tre månedene etter avsluttet døgnbehandling.

– Interessant var også at man så at behandlingssetting var avgjørende for varighet av rusfrihet, men ikke tilbakelagt tid i behandling, sier hun.

Bjordal understreker at studien samtidig antyder at tilbakelagt tid i behandling ikke nødvendigvis har sammenheng med fare for tilbakefall.

Må være årvåkne

Det finnes i dag et variert tilbud for personer med rusmiddelproblemer i Midt-Norge. Bjordal er tydelig på at det er viktig at dette brukes, nettopp for å opprettholde et mangfoldig og differensiert behandlingstilbud for denne pasientgruppen.

– Det er viktig at poliklinikken finnes for dem som trenger det, og at lengre antall behandlingsdøgn finnes for dem som trenger det, sier hun.

Samtidig mener hun det er viktig at klinikkoppholdene finnes i midtsjiktet.

– Klinikkene tilbyr standardisert løp for utredning og behandling der behandlingstiden innlagt i døgn er gjennomsnittlig tre måneder, sier hun, og fortsetter:

– Det at behandlingstiden er redusert over hele fjøla gjør at omløpshastigheten av pasienter er raskere. Det betyr i praksis at man får flere inn og ut av behandling i løpet av kortere tid enn tidligere.

– Hvilke konsekvenser får dette for pasientene?

– For pasientene betyr dette kortere behandlingstid – noe som kan være virksomt og tilstrekkelig for noen pasienter, mens andre pasienter vil ha behov for en mer omfattende og lengre varig behandling. Økt omløpshastighet av pasienter/kortere behandlingstid innebærer at flere får behandling og at ventetiden går ned – det kan være positivt sett fra et brukerperspektiv, sier hun.

Bekrefter nedgang

Fagdirektør i Helse Midt-Norge RHF, Henrik Andreas Sandbu bekrefter at det har vært en nedgang i antall henvisninger til Kvamsgrindkollektivet de siste årene.

– Det har skjedd en endring i behandlingsforløp i retning av mer poliklinisk og hjemmenær behandling, sier han. Sandbu viser også til at det er gjennomført en omorganisering av tjenesten i helseforetakene.

– Det er også gjort en endring av finansieringsmodell ved innføring av «Magnussen»-modellen, også innen rusomsorgen, sier han, og fortsetter:

– Det som er viktig fra vårt ståsted, er at alle pasienter får god og individuelt tilpasset behandling. I tillegg vil vi påpeke at fritt behandlingsvalg gir brukere mulighet for å velge seg behandlingssted, sier han.

Helse Midt-Norge har, ifølge Sandbu, løpende avtaler med Kvams- grindkollektivet, Lade behandlingssenter og Tyrilistiftelsen. I 2019 er denne kontraktssummen på 228 millioner kroner.

– Det skjer årlige justeringer av kontraktene, sier Sandbu.

Fakta, Kvamsgrindkollektivet:

  • N.K.S. Kvamsgrindkollektivet AS er en enhet innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige (TSB) i Midt-Norge. De skal tilby et helhetlig behandlingsopplegg for ungdom som har utviklet en rusmiddelavhengighet.
  • Målgruppen er unge voksne fra 18 til 27 år.
  • Kvamgsgrindkollektivet har 20 døgnplasser fordelt på to avdelinger.
  • Behandling/ambulant oppfølging i poliklinisk team i for- og etterkant av døgnbehandling.
  • Anslått behandlingstid i døgnbehandling er fra seks til tolv måneder.
  • Kvamsgrindkollektivet eies og drives av Norske Kvinners Sanitetsforening.
  • Kvamsgrindkollektivet har en driftsavtale med Helse Midt-Norge RHF.

(Kilde: Kvamsgrindkollektivet)