Flekkete og skittent gulv med både røyksneip og annet søppel liggende.
Inne på et av rommene på Jarleveien. Beboeren Sorgenfri har snakket med sier at han føler seg utrygg der. FOTO: Thomas Tangen

Sist oppdatert

Både Høyre og Arbeiderpartiet vil nå kreve at rådmannen legger frem en sak om Jarleveien. – Dette er nok til at alarmen bør gå, sier Ingrid Skjøtskift (H).

– Dette tyder på at Jarleveien har blitt et fristed for vold og kriminalitet, sier Ingrid Skjøtskift (H).

Hun vil på bakgrunn av Sorgenfris avsløring kreve at rådmannen legger frem en sak for politikerne om Jarleveien.

Samtlige politikere som Sorgenfri har snakket med stemte for å opprette Jarleveien.

(Vil du lese hele Gatemagasinet Sorgenfri? Kjøp oktoberbladet av en Sorgenfri-selger på gata, eller kontakt oss og få det tilsendt i posten.)

– Negative spådommer har slått til

Ingen av politikerne har på intervjutidspunktet sett avvikene Sorgenfri har publisert, men er gjort kjent med at en rekke av avvikene viser voldshendelser, innbruddsforsøk og helseskadelige boforhold.

Portett av Ingrid Skjøtskift
Ingrid Skjøtskift. FOTO: Pressebilde

Skjøtskift har selv vært på Jarleveien.

– Jeg har vært der og snakket med folk som bor der. De opplever det forskjellig. For noen er dette et godt sted å bo, mens andre har det helt forferdelig. Det er et eksperiment i seg selv å plassere så mange rusavhengige sammen. Og det er helt klart et stort dilemma at personalet ikke kan gå inn på rommene.

– En del negative spådommer om Jarleveien har slått til. Når vi ikke er i stand til å skape trygghet for de som bor der, da har kommunen feilet. De som bor på Jarleveien skal ha et trygt sted å bo.

LES OGSÅ: Derfor publiserer vi avvikene

Reagerer på manglende alvorlighetsgrad

Skjøtskift reagerer på at ingen av avvikene som er skrevet i 2017 og 2018 er kategorisert med høy alvorlighetsgrad.

– Avvikssystemet skal brukes, det er viktig for å ha oversikt over situasjonen og for å sette inn tiltak. Alle avvik skal skrives, og det er viktig at de følger rutinene som kommunen har når det gjelder avvik.

Hun mener også at det er alvorlig at politiet har hatt nær 800 oppdrag på Jarleveien siden 2017.

– De er frarøvet en grunnleggende rettighet

Skjøtskift mener videre at husleia som per i dag er på litt over 9.000 for en ettroms på Jarleveien, er høy.

– De betaler dyre dommer for å bo der, å ha et hjem –og et hjem skal være noe som skal bidra til stabilitet i hverdagen. Når man ikke har trygghet i eget hjem er man frarøvet en helt grunnleggende rettighet.

Skjøtskift er gjort kjent med hva beboeren Sorgenfri har snakket med forteller.

– Sånn skal ikke folk ha det i Trondheim. Det er noen som har dårlig boevne, og de må få hjelp. Det er uverdig å bli henvist til den type boforhold.

Mener alarmen bør gå

Høyre stemte i 2012 mot å bygge Nye Jarleveien, men stemte senere for investeringsbeslutningen.

– Vi fremmet forslag om at Jarleveien ikke skulle bygges. Isteden ønsket vi blant annet at botilbudet skulle utvides gradvis. Dette ble nedstemt.

– Høyre har vært kritisk til utbyggingen. Men da vedtaket først var gjort, var det dessverre for sent. Jarleveien trekker store ressurser fra budsjettet og går på bekostning av lavterskeltilbudene.

– Hva bør nå gjøres med Jarleveien?

– Vi må få en sak fra rådmannen på det, for vi kan ikke leve med at kommunen driver et sted som åpenbart er et fristed for kriminalitet og vold. Det må gjøres noe. De som skal bo der skal bli bedre rustet til å håndtere livet, ikke bli sykere og ruse seg mer – og få en dårligere hverdag. Jeg kommer til å følge opp dette. Dette er nok til at alarmen bør gå, sier Skjøt- skift.

Vil få saken kjapt på bordet

Også Arbeiderpartiets gruppeleder Sissel Trønsdal reagerer med bekymring, og vil be rådmannen om full gjennomgang.

– Jeg blir alvorlig bekymret. Jeg lurer på hvordan vi skal håndtere denne situasjonen. Det kan virke som om mye er ute av kontroll. Vi må jobbe med å iverksette tiltak for å rydde opp i dette. Slik jeg ser det er dette en situasjon det er nødvendig å gjøre noe med. Slik kan vi ikke ha det, sier Trønsdal.

Hun reagerer også på at de fleste av de 77 avvikene som er skrevet i 2017 og 2018 er kategorisert med lav alvorlighetsgrad, til tross for at flere av dem går på voldshendelser og helseskadelige boforhold.

– Det høres alvorlig ut.

– Hva mener du bør gjøres med Jarleveien?

– Vi må få en gjennomgang av hvem som bor på Jarleveien og hvorvidt de får riktig oppfølging og riktig botilbud i forhold til situasjonen de er i. Kanskje er en annen boform nødvendig. Jeg vil nå stille spørsmål i formannskapet og få denne saken kjappere på bordet, sier hun.

– Skal ikke bli møtt på denne måten

Trønsdal er kjent med beboerens uttalelser. Hun er klar på at situasjonen ikke er holdbar.

– Dette høres virkelig ille ut. Sånn skal det ikke være. Dette er ikke måten man skal bli møtt på. Dette må vi gjøre noe med.

Trønsdal er klar på at kommunen ikke kan ha det slik at folk skal føle seg utrygge og redde.

– Det er heller ikke heldig at de skal ha så god tilgang på dop på Jarle- veien. Dette skulle tross alt være et tilbud som også motiverte folk til å gå ut av rusen, og hvor det skulle gis hjelp og bistand til det. Samtidig som det skulle være en trygg plass å bo, sier hun.

– Arbeiderpartiet var med å vedta at Jarleveien skulle opprettes – hvorfor det?

– Jarleveien skulle være noe annet enn Valøya, som egentlig var en oppbevaringsplass. Jarleveien skulle være et tilbud som også motiverte folk til å gå ut av rusen og gi hjelp og bistand til det, samtidig som det skulle være en trygg plass å bo. Nå skal det sies at Valøya ble ødelagt og beboerne ble flyttet derfra til Jarleveien.

Reagerer på at overdoser ikke føres som avvik

Også Frps Elin Marie Andreassen reagerer kraftig på det som kommer frem i avvikene Sorgenfri har gjennomgått.

Portett av Elin Marie Andreassen.
Elin Marie Andreassen (Frp). FOTO: Vanja S. Holst

– Det første jeg tenker er at dette er veldig alvorlig. Det dreier seg om en utfordrende beboergruppe, men det er ingen overraskelse. Tilbudet ble opprettet fordi kommunen skal gi et tilbud til mennesker som trenger oppfølging. Men det høres ut som vi ikke klarer å levere på det – det å ivareta beboere og sørge for at de kan bo på et trygt sted. Det synes jeg er alvorlig.

Andreassen reagerer også på at avvik som omhandler vold, og der beboer ble stukket med gaffel, ikke har høy alvorlighetsgrad.

– Nå har jeg ikke et voldsomt stort grunnlag for å vurdere hvor grensene går fra lav og høy, men det høres riktig ut at de nå må ha mer fokus på riktig gradering av avvikene.

Hun synes også det er rart at overdoser og «uheldige sammenstøt» ikke føres som avvik.

– I enhver annen bolig kommunen yter tjenester i, så vil jeg anta at slike ting ville blitt ført som avvik. Så det synes jeg høres rart ut.

At beboere på Jarleveien så langt i år har hatt 13 overdoser, synes hun er mye.

– Men jeg er glad for at ingen har dødd, hvis det stemmer. Jeg vet ikke hva som gjør at folk har berget – om det er bekjente eller kommunalt ansatte som har berget dem. Men målet må være at folk får såpass mye hjelp at man klarer å forebygge overdosene.

– Dramatisk å høre

Andreassen er gjort kjent med hvordan beboeren Sorgenfri har snakket med opplever å være på Jarleveien.

– Det er veldig dramatisk for meg å høre det. Jeg kan bare tenke meg hvordan det er å leve oppi det. Det er vanskelig å si hva man skal gjøre for å løse situasjonen umiddelbart, men det er både hjelpetiltak og vakthold som er nærliggende å gjøre på kort sikt. Jo bedre vakthold det er, jo vanskeligere er det å begå innbrudd.

Mener politikerne tenkte riktig

Andreassen og Frp stemte for å opprette Jarleveien.

– Hvorfor gjorde du det, og hva slags tilbud var det tenkt å gi?

– Det var først og fremst fordi det manglet et tilbud til denne brukergruppa. Et godt og stabilt tilbud. Så kan det diskuteres om vi har klart å nå frem til det. Men det var det som var bakgrunnen. Dette er en brukergruppe som har problemer med å holde på bolig i et annet type marked. Dette kunne sikre en mer stabil bosituasjon for langvarig rusmiddelavhengige.

Hun tror fortsatt at politikerne tenkte riktig den gang.

– Kommunen hadde, og har, et behov for å sørge for trygge og stabile rammer for denne målgruppa, men vi har ikke klart det ennå. Nå gjenstår det å se om vi klarer å få det til innenfor rammene av det som Jarleveien er eller om vi må starte på nytt igjen.

– Hva bør gjøres med Jarleveien?

– Det kan ikke skure og gå. Men akkurat hva som må gjøres, det vet jeg ikke. Det må vurderes om det er tilstrekkelig oppfølging av beboere, hvordan det kan bli bedre. Om det skal gjøres noe med bygget, vet jeg ikke – det kan jo hende at det på et eller annet vis kunne vært mulig å dele opp bygget i mindre avdelinger – slik at beboerne kunne vært litt mer skjermet.

Vil se på bemanninga

Mona Berger (SV) reagerer også med bekymring på det som kommer frem i avvikene.

– Jeg tenker at det er veldig trist å høre. Jeg blir veldig bekymret over at det er så ille. Det høres ikke bra ut i det hele tatt. Så er det litt sånn man kanskje har fryktet at det skulle bli. Når man lager en så stor boenhet, som skal romme så mange ulike mennesker med ulike behov, som egentlig bare har én ting til felles – og det er at de er rusavhengig. Det blir da vanskelig for de som jobber der å tilpasse tjenester og være nok tilstede.

Berger mener at noe må gjøres.

– Vi må se på hvordan bemanning vi er, og hvilken kompetanse bemanninga har. Kanskje kunne det blitt bedre med flere som jobber sosi- alfaglig heller enn Securitas-vakter. De sosialfaglige kan jobbe mer relasjonelt og systematisk for å forebygge uheldige hendelser og skape trygghet for beboerne. Man bør også se på muligheten for tettere samarbeid med politiet for å forebygge innbrudd vold og trusler.

SV-politikeren har selv jobbet i rusboliger.

– I andre ryper rusboliger så har det vært bo- og tjenesteavtaler på at de som jobber der i større grad kan gå inn i leiligheter for å se hvordan ting er – slik at man har mulighet til å komme inn på et tidligere tids- punkt, med tanke på helseskadelige boforhold. Hvis du har en ordinær bokontrakt, så kan du velge å bo helseskadelig. Det kan være vanske- lig å ha fokus på å ivareta boligen din hvis du er rusavhengig og har utfor- dringer psykisk – det blir mer da et uttrykk for menneskelig smerte at man bor sånn, enn at man ikke bryr seg. Det er et symptom på noe annet. Og det må vi ta på alvor, sier hun.

Mener kommunen har sviktet

At ingen av avvikene er kategorisert med høy alvorlighetsgrad, mener Berger kan henge sammen med at ansatte ved Jarleveien opparbeider seg en viss toleranse for hvordan et bomiljø er, ut ifra hvordan målgruppe som bor der.

– Avvik som her er gradert med lav alvorlighetsgrad, hadde kanskje blitt gradert mer alvorlig dersom det var snakk om lignende forhold under helsetjenester for eldre, for eksempel. Det handler også om en kultur.

Berger mener videre at kommunen har sviktet når det ikke oppleves trygt for beboere å bo på Jarleveien.

SV stemte for å opprette Jarleveien, men det ble litt annerledes enn de så for seg at det skulle være, sier Berger.

– Jeg tror at det finnes en del tiltak vi kan gjøre for å få det bedre der. Vi må se på det i første omgang. Nå er Jarleveien her, boligene er der – vi som politikere må ta ansvar for å endre på situasjonen.

– Jarleveien har blitt noe annet

Leder i Helse- og velferdskomiteen, Marte Løvik (Sp), sier at det er rystende å høre om boforholdene på Jarleveien.

Portett av Marte Løvik.
Marte Løvik (Sp). FOTO: Vanja S. Holst

– Noe av det er jeg kjent med fordi enkeltbeboere har kontaktet meg med sin bekymring, så jeg har stilt ganske mange spørsmål til rådmannen i løpet av de siste månedene for å få kartlagt hva som foregår der. Slike forhold skal vi ikke ha i Trondheim. Det er uakseptabelt at ansatte er i fare og at beboere føler seg utrygge. At folk bor på denne måten er ikke greit. Det var ikke det som var intensjonen.

Løvik påpeker at politikerne ønsker at ansatte skal skrive avvik.

– Dette er informasjon som er viktig å få. Avvikshåndtering er noe vi ønsker åpenhet om og vi ønsker at flere skal melde fra om avvik. Det er ekstremt viktig for oss.

Folk ønsker ikke å bo i Jarleveien

Løvik er gjort kjent med det beboeren forteller, og svarer at hun vet at folk ikke ønsker å bo der.

– Jeg vet også at folk er bekymret for eget rusbruk og sin sikkerhet. Jeg er fullstendig klar over situasjonen, og synes den er svært beklagelig. Jeg har tatt kontakt med rådmannen flere ganger, og vi har også bestilt en sak i formannskapet om hva man har tenkt å gjøre med situasjonen.

Løvik peker på at en del av grunnen til at det har gått galt på Jarleveien kan være at mange uheldige ting har skjedd samtidig knyttet til tilgangen på bolig for denne gruppen, som for eksempel Valøya og Furulund.

– Det var mye som skjedde samtidig som var uheldig.

Hun er i tillegg kritisk til bruken av Securitas-vakter.

– Å bli møtt med en vakt tror jeg ikke er heldig, det viser også tilbake- meldingene jeg har fått fra folk som bor der. Det kan være bedre å bli møtt av fagfolk – miljøterapeuter psykiatriske sykepleiere, for eksempel.

– Du var med å vedtok at Jarleveien skulle bygges – hvorfor gjorde du det, og hva slags tilbud var det tenkt å gi?

– Det var et sted som skulle være en del av boligkarriereveien til beboerne. Så det er helt klart at intensjonen som lå bak ikke har blitt oppfylt. Nå har det blitt noe annet.

– Hva har Jarleveien blitt?

– En bolig som ikke gir den trygg- heten og verdigheten i bolig som vi ønsker. Et sted mange ikke ønsker å bo. Et sted der vi må ta tak og få ryddet opp slik at det blir et ordentlig sted.

– Hva bør gjøres med Jarleveien?

– Vi må være tydelige med intensjonen for bygget, og jobbe etter disse. Bosituasjonen skal for alle innbyggere være trygg. Vi venter på sak fra rådmannen knyttet til Valøya og Jarleveien, men vi må blant annet se på bemanningen, og beboersammensetningen.