Avdelingsleder Tonje Elise Nordgård ved Jarleveien 10 sier at de skal se på sammensetningen av beboerne. Foto: Thomas Tangen
Avdelingsleder Tonje Elise Nordgård ved Jarleveien 10 sier at de skal se på sammensetningen av beboerne. Foto: Thomas Tangen

Sist oppdatert

– Fagmiljøet har hele veien anbefalt at tiltakene for rusavhengige bør være mindre. Jeg er av samme oppfatning, sier avdelingsleder Tonje Elise Nordgård ved Jarleveien 10. Hun vedgår også feil gradering av avvik.

– Det er ingen hemmelighet at vi har ulike utfordringer her. Det er viktig at det blir sett på sammensetningen av beboerne på Jarleveien. Vi ser et behov for en differensiering av boliger for denne gruppen, sier avdelingsleder Tonje Elise Nordgård ved Jarleveien 10, som ligger under enhet for Rustjenester i Trondheim kommune.

Gatemagasinet Sorgenfris kartlegging av avvikene i Jarleveien 10 viser en rekke tilfeller av vold, skadeverk og innbruddsforsøk. Ansatte har påpekt helseskadelige boforhold. Flere politikere har reagert kraftig på avsløringen, og har bedt rådmannen legge frem en sak om Jarleveien.

I sist formannskapsmøte ba Ingrid Skjøtskift (H) rådmannen om svar på hvilke tiltak som iverksettes for å skape trygghet og stabilitet for de som bor på Jarleveien. Det fikk hun ikke svar på. Avdelingsleder Tonje Elise Nordgård sier også at hun mener at det er for mange rusavhengige samlet under ett tak på Jarleveien.

– Fagmiljøet har hele veien anbefalt at tiltakene for rusavhengige bør være mindre. Sammensetningen av beboere når et tiltak blir så stort som Jarleveien vil være av betydning. Jeg er av samme oppfatning.

LES OGSÅ: Politikere om Jarleveien-avvikene: – Nok til at alarmen bør gå

Jobber med flere tiltak

Jarleveien 10 har 44 boenheter, og det er til enhver tid leid ut 39 leiligheter. Jarleveien ligger under Trondheim kommune enhet for Rustjenester, og er et boligkompleks for personer med alvorlig rusavhengighet. Den enkelte beboer er leietaker og leier sin leilighet av Trondheim kommune.

– Vi må være ærlige på at tilbudet på Jarleveien er for stort, og at det krever en rekke tiltak knyttet til sikkerhet, høy bemanning og riktig kompetanse for å kunne drive tiltaket på en forsvarlig måte. Det er for mange tungt rusavhengige samlet i ett hus, sier Nordgård.

– Hva er den største utfordringen med Jarleveien, slik du ser det?
– Det finnes enkelte ting vi kan gjøre for å gjøre det enklere for personalet og beboerne. Dersom vi kunne fått til en endring i husleiekontrakten for de som trenger betydelig bistand i form av å bo, kunne vi kanskje fått en større mulighet til å komme inn i leilighetene og bistå beboer.

Nordgård peker også på at det ville vært positivt dersom de fikk til en løsning der beboerne fikk dekket livsnødvendige medisiner.

– Slik situasjonen er nå, så går vi og «krever» inn penger av enkelte beboere for å kunne hente ut medisiner på apoteket. Vi kunne unngått mye frustrasjon og konflikter dersom dette hadde blitt dekket, sier hun og fortsetter:

– Vi har mange planer. Vi har blant annet spilt inn et forslag om et eget kvinnetiltak. Vi må også jobbe med beboerne som har betydelig voldsrisiko. Vi jobber med å forsøke å opprette et tilbud til de vi ser at ikke burde bo her. Vi ønsker et differensiert botilbud, og å få til flere ulike boliger. Det er noe av det positive vi kan dra ut fra det dere har satt søkelyset på.

Nordgård sier videre at de har lagt ned et omfattende arbeid med kvinnetiltaket, fordi de på sikt ønsker å få kvinnene ut fra det mannsdominerte miljøet på Jarleveien.

Avdelingsleder Tonje Elise Nordgård ved Jarleveien og fagutvikler og psykiatrisk sykepleier, Berit Iversen. Foto: Thomas Tangen

– Kan bli bedre på gradering

Majoriteten av avvikene Sorgenfri har kartlagt er gradert med lav alvorlighetsgrad, ingen er gradert med høy. Ifølge Nordgård graderer de med høy alvorlighetsgrad dersom det er fare for liv, helse og miljø. Blant avvikene med lav alvorlighetsgrad er hendelser der en beboer ble slått 6-7 ganger, der en beboer ble stukket med gaffel og der ansatte fikk loppebitt inne i en leilighet.

Nordgård vedgår at personalet kan bli bedre på gradering av avvik.

– Vi er gode på å skrive avvik, men vi kan bli bedre. Vi har også høyt fokus på at dersom noen i personalet er utsatt for noe, så skal det dokumenteres og skrives avvik. Vi er gode på det, men vi kan bli bedre.
– Samtidig er det dokumentert at flere avvik har feil alvorlighetsgrad?
– Ja, og det må vi ta med oss, og se på hvordan vi behandler dem videre. Alle avvik behandles.

Sorgenfri har spurt Nordgård om hvordan konkrete avvik har blitt lukket. Dette ønsker hun ikke å svare på.

– Vi skriver veldig mye avvik. Hvert enkelt avvik blir håndtert, og det blir iverksatt tiltak for å lukke dem. Vi er veldig bevisste på det, sier hun.

Ifølge innsynet Sorgenfri har fått er det skrevet 77 avvik på Jarleveien i 2017 og 2018. Samtidig har politiet hatt 794 oppdrag på stedet fra 2017 og til og med september 2019. Enhetsleder Wenche Landbakk har tidligere opplyst om at ikke alle hendelser skrives som avvik, dette er «uheldige hendelser som sammenstøt mellom beboere, overdoser, o.l.» Disse skal journalføres i Jarleveiens kvalitetssystem i stedet, ifølge Landbakk. Sorgenfri har bedt om innsyn i disse hendelsene, men har foreløpig ikke fått svar.

Nordgård er klar på at det også er mye positivt med Jarleveien, og sier at flere av beboerne har uttrykt at de er fornøyd med tilbudet.

Vanskelig å være strenge nok

Fagutvikler og psykiatrisk sykepleier ved Jarleveien, Berit Iversen, mener at ansattes tette bånd til beboere kan være en medvirkende årsak til at majoriteten av avvikene kategoriseres med lav alvorlighetsgrad.

– Det kan ha en sammenheng med at vi kjenner så varmt for denne gruppen at det er vanskelig for oss å bli strenge nok. Dette er tross alt brukere som vi bryr oss veldig om. Vi blir farget av det, sier hun.

Nordgård sier at de kan bli «fartsblinde» i dette yrket.

– Men jeg opplever nå at jeg er mer bevisst på gradering av avvik.

Driftskoordinator Oddveig Berget sier at hun føler seg trygg og ivaretatt på jobb.

– Jeg føler meg trygg på jobb, og da tror jeg at jeg snakker for alle her. Dersom du føler deg redd eller utrygg på jobb, da må du finne deg noe annet å gjøre. Men det er klart at det kan være situasjoner, eksempelvis konflikter, som kan være ubehagelige, sier hun.

Fagutvikler Berit Iversen sier at Securitas er en viktig del av trygghetsfølelsen.

– Securitas er en av grunnene til at jeg føler meg trygg her, at jeg kan bevege meg fritt rundt på huset. Ikke fordi jeg har dem med meg, men fordi se ser meg på kamera. Det er med på å gjøre meg bekvem i den jobben jeg skal gjøre i møte med beboerne, sier hun.

Fagutvikler og psykiatrisk sykepleier, Bente Iversen, mener de ansattes tette bånd til beboerne kan være en medvirkende årsak til at majoritetene av avvikene er kategorisert med lav alvorlighetsgrad. Foto: Thomas Tangen

Sorgenfri stoppet av Securitas

Sorgenfris journalister har vært på Jarleveien ved flere tilfeller. Den siste gangen vi oppsøkte botilbudet, ble vi av Securitas nektet adgang. Avdelingsleder Tonje Elise Nordgård forklarer at dersom man ikke har en avtale på huset, så kommer man ikke inn.

– Dette gjelder for alle. Vi ønsker ingen som ikke har en avtale inne p huset. Beboerne er også ganske vare på at det kommer folk utenfra.