Portett av Jasmin Gheshlaghi
Advokatfullmektig Jasmin Gheshlaghi er fast spaltist for Gatemagasinet Sorgenfri. Foto: Thomas Tangen

Sist oppdatert

Til tross for at det koster mer å behandle, fremfor å straffe rusavhengige, må det fra et samfunnsøkonomisk perspektiv anses som en god investering, skriver Sorgenfri-spaltist og advokatfullmektig Jasmin Gheshlaghi.

Visste du at 60 prosent av innsatte i norske fengsler har rusproblemer? Eller at omtrent en tredjedel av innsatte i norske fengsler soner som for narkotikarelatert kriminalitet? 

Rusavhengige har tradisjonelt blitt straffet med bøter og fengselsstraff for lovovertredelser. Disse straffesanksjonene gjør ofte vondt verre for mennesker som lider av rusavhengighet. Det er dessuten lite som tilsier at en slik praksis realiserer straffens formål, som i hovedsak er å forebygge kriminalitet.  

Ruspolitikk i endring 

I de senere år har det vært et økt politisk fokus på å behandle, fremfor å straffe rusavhengige for narkotikarelatert kriminalitet.  

Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet ble vedtatt av Stortinget av 2016. Planen innebærer blant annet bevilgning av midler til å utvikle og øke bruken av alternative straffereaksjoner og straffegjennomføringsreformer.  

Til tross for at det koster mer å behandle, fremfor å straffe rusavhengige, må det fra et samfunnsøkonomisk perspektiv anses som en god investering. 

Narkotikaprogram med domstolskontroll  

Et implementert tiltak er muligheten for narkotikaprogram med domstolskontroll, som alternativ til soning i fengsel. Formålet med programmet er å fremme rehabilitering og forhindre ny kriminalitet for domfelte som er avhengig av narkotika. 

Programmet kan komme til anvendelse for rusavhengige som dømmes for straffbare handlinger som er knyttet til rus. Det gjelder typisk straffbare handlinger som er utført under ruspåvirkning eller for å finansiere rusmisbruk. Den siktede må selv samtykke til gjennomføring programmet. 

Det er domstolen som avgjør om den siktede skal dømmes til narkotikaprogram med domstolskontroll, mens det er kriminalomsorgen som sørger for gjennomføring og kontroll med at vilkår for programmet overholdes. 

Domstolskontrollen utøves gjennom møter under straffegjennomføringen, hvor dommeren kontrollerer at vilkårene for dommen overholdes og at det er progresjon i rehabiliteringen. Ved brudd på vilkårene kan det ilegges reaksjoner eller begjæres omgjøring av straffegjennomføringen.  

Ny avgjørelse i Høyesterett 

Høyesterett avsa i august 2019 en viktig dom som klarlegger når narkotikaprogram med domstolskontroll kan komme til anvendelse. 

Saken gjaldt en 46 år gammel kvinne som i omtrent 30 år hadde levd et liv preget av rusmisbruk og rusrelatert kriminalitet. Hun var siktet for en rekke narkotikalovbrudd, herunder befatning med en betydelig mengde amfetamin. 

Kvinnen hadde etter siste lovbrudd hatt en svært positiv utvikling. Hun hadde vært rusfri i en lengre periode, flyttet og etablert seg utenfor rusmiljøet, fått fast arbeid og skoleplass.  

Høyesterett kom til at en betinget dom på seks år, i kombinasjon med narkotikaprogram med domstolskontroll, var en passende straff. Dette til tross for at saken gjaldt svært alvorlig narkotikakriminalitet og at det derfor av allmennpreventive hensyn var passende med en ubetinget fengselsstraff.  

Det ble i avgjørelsen lagt vekt på at soning av en ubetinget fengselsstraff ville være skadelig for kvinnens positive utvikling og at narkotikaprogram med domstolskontroll var egnet til å forhindre ny kriminalitet og fremme rehabilitering. 

Høyesterett har ved denne avgjørelsen først og fremst utvidet anvendelsesområde for narkotikaprogram med domstolskontroll. Landets øverste domstol har dessuten vist seg fra sin beste side ved å demonstrere at behandling er viktigere enn straff.  

Dette er et skritt i riktig retning.