Portett av Thomas Clausen
Thomas Clausen er Instituttleder for Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF).

Sist oppdatert

Thomas Clausen instituttleder ved SERAF får inntrykk av at det stilles andre og større krav til pasientene ved St. Olavs hospital enn andre steder. Lege Sverre Eika påpeker at der er ulik praksis ved ulike LAR-behandlingssteder i Norge.

LAR

LAR står for Legemiddelassistert rehabilitering. Dette innebærer behandling med opioidholdige lege- midler av opioidavhengighet. Målet er at rusavhengige skal få økt livskvalitet og bistand til å endre sin livssituasjon gjennom gradvis bedring av sitt funksjonsnivå. Målet er også å redusere skadene av opioidbruken og faren for overdose- dødsfall. 

Instituttleder Thomas Clausen ved SERAF (Senter for rus- og avhengighetsforskning) sier han får inntrykk av at det stilles andre og større krav til pasientene ved St. Olavs hospital enn andre steder. 

– Det er ingen tvil om at det er ulik praksis og ulikt fokus på kontrolltiltakene rundt om i landet. Det bør ikke være sånn at man blir så opptatt av kvalitet og sikkerhet at tilbudet blir utilgjengelig – altså at mange ikke klarer å være I dette systemet, sier Clausen. 

Kravene St. Olav stiller kan bli for vanskelige å leve opp til for en del, ifølge Clausen. 

Suboxone-behandlingen ved LAR

Behandlingen ved LAR i Trondheim hadde i denne perioden et dårlig rykte. 

I 2010 mottok Pasientombudet i Trondheim over 30 klagesaker, og valgte i 2011 å anmelde LAR i Trondheim til Helsetilsynet. Pasientombudet mente lover og forskrifter ble brutt, ifølge NRK. Mange klaget på valg av legemiddel. St. Olav brukte ofte legemiddelet Suboxone. 

Også i 2017 fikk LAR-behandlingen ved St. Olav Hospital sterk kritikk fra LAR-pasienter og pasient- og brukerombud for at de tolker retningslinjene for medisinvalg for strengt. 

Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) leverer årlig en nasjonal statusrapport om LAR- behandlingen i Norge. Den viser at Helse Midt-Norge fortsatt har den største andelen pasienter som går på Suboxone. 51,7 prosent går på Suboxone, mot et landsgjennom- snitt på 18,0 prosent, ifølge SERAFs rapport for 2017.

LES OGSÅ: – Alt var så mørkt, jeg hadde aldri opplevd noe lignende

Annerledes i Midt 

Clausen sier at det er et mål med retningslinjene fra Helsedirektoratet for LAR-behandling at det skal være nokså lik praksis over hele landet. 

– Jeg har møter med brukerforeningene, og får historier fra Helse Midt, og særlig fra St. Olav hospital, om at det stilles andre og større krav til pasientene der enn andre steder. Det har historisk vært et større kontrollfokus. Det betyr flere urinprøver og at behandlingspersonalet er mer kritiske til samtidig bruk av andre rusmidler som benzodiazepi- ner, sier Clausen. 

ULIKHETER I PASIENTGRUPPENE I LAR

  • Seks prosent av LAR-pasientene ved St. Olavs hospital har hatt et selvmordsforsøk siste år, det er høyest i landet. Landsgjennom- snittet er på to prosent.
  • 3,4 prosent av pasientene ved St. Olavs hospital er misfornøyde med behandlingen de mottar. Landsgjennomsnittet er på 0,8 prosent.
  • 12,1 prosent av LAR-pasientene i Helse Midt-Norge er i heltidsjobb, mot et landsgjen- nomsnitt på 8,5 prosent.

KILDE: Nasjonal årlig statusrapport fra SERAF om LAR-behandling for 2017.

Flytter på seg 

Clausen har også hørt at pasientene flytter på seg, gjerne til Oslo-området, fordi det stilles mindre krav der. 

– Men jeg vet ikke omfanget av dette, eller om det er et utbredt fenomen i dag. Det er ingen tvil om at det er ulik praksis og fokus på kontrolltiltakene rundt om i landet, sier han. 

Clausen mener at det kan være flere årsaker til en slik ulik praksis i landet. 

– Behandlingsteamet og ansvarlig lege vil sette sitt preg på behandlingen og kontrollen på behandlingen. 

Han sier at det ikke skal være noen grunn til å ha ulik praksis. 

– Store sykehus er ofte flinkere for eksempel når det gjelder en del typer operasjoner, fordi de har mer trening i det. Men når det gjelder akkurat rusbehandling, så skal det ikke være noen åpenbar grunn til regionale ulikheter, sier Clausen. 

Flere ufrivillige utskrivninger i Helse Midt-Norge

Statusrapporten fra SERAF viser også hvor mange som slutter i LAR. 

– På landsbasis er det åtte prosent som utskrives fra LAR per år. Utskrivningene kan være etter helse- faglig vurdering, det betyr at det er behandlerne som bestemmer at det er medisinsk uforsvarlig å fortsette LAR-behandlingen. Utskrivningene kan også være styrt av pasienten selv, eller på grunn av dødsfall, sier Clausen.
Statistikken viser at bare fem prosent av utskrivningene, på landsbasis, i 2017 skjedde uten at pasientene ønsker det selv. 77 prosent var selvvalgt og 18 prosent var som resultat av dødsfall. 

– Men vi ser at Helse Midt-Norge har den klart høyeste andelen av ufrivillige utskrivninger. 15 av 57 utskrivninger i Helse Midt-Norge var ufrivillige. Det vil si 26 prosent, sier Clausen. 

Skeptiske til benzodiazepiner 

SERAF har sett på hvor mange av pasientene i LAR som får benzodiazepiner på resept. Dette kan for eksempel være beroligende medisiner og sovemedisiner. 

Landsgjennomsnittet viser at 29 prosent får forskrevet benzodiazepiner. I Helse-Midt-Norge er tallet 22 prosent, og 25 prosent ved St. Olavs hospital. 

I Helse Nord får 38 prosent forskrevet slike medisiner, mens 35,9 prosent i Øst får det. 

– Dette er angstdempende medisiner og sovetabletter – medikamenter mange narkomane har behov for.Slike medikamenter skal bare unntaksvis brukes sammen med LAR-medikamenter, ifølge Helse- direktoratets retningslinjer. Det ser ut til at behandlerne ved noen behandlingssentre, inklusive St. Olavs hospital, leser dette bokstavelig, mens man er mer løsslupne andre steder i landet, sier senterleder Thomas Clausen ved SERAF. 

Han understreker at et slikt sidemisbruk ikke skal være gyldig grunn til å «kaste noen ut» av LAR. 

– Man skal være forsiktig med å kombinere benzodiazepiner med LAR-behandling fordi det øker risikoen for overdose. Men samtidig er det en stor bruk av slike medisiner i brukerpopulasjonen. Mange behandlingssteder lar legene forskrive dette i ordnede former. Det er en tendens til at brukerne skaffer seg medikamentene illegalt når behandlingsstedene er veldig strenge på dette. Men dette er en vanskelig problemstilling, sier Clausen. 

Omtrent 40 prosent av LAR-pasientene i landet sier at de har brukt benzodiazepiner det siste året. 25 prosent har fått det forskrevet. 

Klinisk praksis annerledes 

SERAF har også sett på de regionale ulikhetene i flere forskningsartikler.

– Vi har litt tilbake i tid undersøkt om de regionale forskjellene kunne komme av at pasientene i Trondheim er annerledes enn resten av befolkningen. Men det ser ikke ut til at de skiller seg ut på noen måte. Da er den sannsynlige forklaringen at den kliniske praksisen ved St. Olavs hospital har vært annerledes enn i resten av landet. Men det er viktig å understreke at de regionale forskjellene har blitt mindre med tiden for de fleste behandlingsmålene, sier Clausen. 

Det kan se ut til at behandlingsapparatet i Helse Midt-Norge, spesielt ved St. Olav, følger pasientene sine veldig tett. 

– De har større klinisk fokus på pasientene sine, på godt og vondt. De som greier å leve opp til kravene St. Olav stiller, ser ut til å klare seg bra. Men sannsynligvis kan kravene bli for vanskelige å leve opp til for en del, sier Clausen. 

HØY ANDEL LAR-PASIENTER HAR PSYKISKE LIDELSER

  • SERAFs rapport for 2017 viser at få LAR-pasienter får psykoterapeutisk eller psykologisk behandling.
  • På landsbasis får 11 prosent slik behandling. Pasientene ved LAR i Oslo, Vestre Viken, Asker og Bærum og Ahus får dette oftere enn de andre helseforetakene.
  • Ved St. Olavs hospital får 6,8 prosent slik behandling. Ved Asker og Bærum sykehus får over 20 prosent slik behandling.
  • SERAFs rapport slår fast at en høy andel av pasientene i LAR har betydelige psykiske lidelser, både depresjon og angstlidelser. Forventningen er at pasientene skal få samtidig og integrert behandling for psykiskelidelser -og ruslidelser.
  • Hovedansvaret for rehabili- teringen er lagt til kommunene, og dette kan være uheldig når det ikke er godt samarbeid eller aktive kommunale tjenester, ifølge rapporten. Det er betydelige forskjeller mellom tiltakene, og disse forskjellene har vært konstante gjennom flere år, ifølge rapporten.

– Misnøye i Trondheim 

Lege Sverre Eika har jobbet med gatenarkomane i Oslo i flere år gjennom lavterskeltilbudet 24sju. 

– Flere undersøkelser og erfaring i direkte møte med pasienter viser at det er misnøye med LAR i Trondheim, sier Eika. 

Han forteller at det er meget ulik praksis ved ulike LAR-behandlings- steder i Norge, også ofte innenfor samme LAR. 

– Dette er en erfaring man får når man har snakket med hundrevis av narkomane fra hele landet gjennom ti år, sier Eika. 

– Trondheim har i mange år vært «flinkest» i klassen når det gjelder å følge retningslinjene. Det er svært mange som får Suboxone. Dette er et preparat som mange i målgruppen ikke vil ha. Veldig mange må hente medisinene daglig, og dette preger selvsagt hverdagen. Det er mye kontroll og urinprøver, og som LAR generelt i Norge, har LAR i Trondheim et anstrengt forhold til benzodiazepiner. 

– Mange faller utenfor 

– Men ifølge SERAF er det en ganske stor andel av LAR-pasientene i Trondheim som det går relativt bra med? 

– Det kan hende at det går bra med dem som holder ut, men husk at mange faller utenfor, ikke blir tatt inn, eller flytter til andre deler av landet. Dette bør statistikken ta hensyn til, sier Eika. 

Han viser til at mange land i Europa har fått bukt med overdose- dødsfallene, og den elendigheten folk står i, ved hjelp av god substitusjons- behandling. 

– Det innebærer en lettvint, gratis og selvfølgelig adgang til flere medisiner. I Sveits er 90 prosent av rusmisbrukerne i substitusjonsbehandling. Det er ingen som står uten fast bopel, og det er flere aktivitetstiltak enn i Norge, hvor pasientene i stor grad er inaktive. Det kunne vært gjort så mye mer for at LAR-pasientene hadde hatt noe å gjøre på dagene, det ville vært utrolig viktig for dem, sier Eika. Videre sier han at retningslinjene fra Helsedirektoratet kun er veiledende, og at LAR-forskriften, som må følges, ikke sier noen ting om hva som skal brukes som substitusjonslegemidler. 

– Retningslinjene tolkes altfor strengt, og Trøndelag er én av dem som tolker dem strengest, sier han.