Sorgenfri-selger Roger. Illustrasjon: Kirsten Stangvik

Sist oppdatert

– Det gjelder å være sterk og oppmuntre hverandre. Vise at man ser hverandre og gi støtte.

– Jeg hadde en bra oppvekst. Jeg ble født på Levanger, og har bodd så godt som hele livet i Trøndelag, sier Roger.

Han smiler. Tenker seg om. Får et alvorlig drag over ansiktet. – Jeg skal være ærlig.

Roger sier at han har brukt en del tid på å tenke gjennom hva han skal fortelle i dette portrettet, og kommet frem til at ærlighet varer lengst.

– Det har vært en del tilfeldigheter, sier han.

På slutten av 1970-tallet var Roger en aktiv fotballspiller. Han var også trommeslager i urpunkbandet «Belsen Boys». Veien derfra til rusmiljøet skulle vise seg å være kort.

– Det var et hardt miljø. Det begynte etter at jeg prøvde jeg hasj, som 14 eller 15 år, sier han.

Hasjen ble Rogers vei inn i rusmiljøet. Han likte rusen som hasjen ga ham. Roger ville prøve mer. Han søkte seg til andre, sterkere rusmidler.

Guinnessrekord

Rogers band ønsket å gjøre seg bemerket langt utenfor Trondheims grenser, ifølge ham selv.

– Vi skulle prøve å sette Guinness-rekord i livemusikk. Jeg husker ikke helt hvordan det endte, men det var moro, sier han.

– Hvor lenge var du med i bandet?

– Et halvt års tid. Vi var ute på turné og vi deltok i NM i Rock, som ble arrangert i Nidarøhallen, sier han.

Kaptein på laget

Roger forteller at han har hatt en lidenskap for fotball så lenge han kan huske. På 1970-tallet spilte han selv aktivt, som kaptein på Kolstad, ifølge ham selv.

– Det var en artig tid. Jeg husker spesielt kampene i trondheimsregionen.

– Mange harde kamper?

– Ja, det skal jeg si deg.
Etter hvert som rusproblemene tiltok måtte han imidlertid legge fotballskoene på hylla.

Institusjon

Roger forteller om en oppvekst preget av opphold på ulike institusjoner.

– Oppveksten var bra, men litt klabbete. Det var inn og ut av institusjoner. Mange institusjoner. Blindern, Diakonhjemmet i Oslo, Haukåsen, Østmarka, Furulund, Rostadtun ettervernshjem og Blåkors. Nå er jeg dagpasient på Østmarka, forteller han.

Han vedgår at det tidvis har vært vanskelig å være på institusjon. Men for to år siden kom vendepunktet.

– Da fikk jeg ny bolig. Alt ble forandret. Jeg fikk en bolig jeg trivdes i. Plutselig var jeg min egen sjef. Jeg kunne komme og gå som jeg ville, sier han. Nå har jeg trygge rammer rundt meg. Jeg føler meg bra. Det er godt.

Roger forteller at han har bred yrkesbakgrunn, men på grunn av alkoholproblemene har han ikke klart å stå i fast jobb, ifølge ham selv.

Tøft og vanskelig

Roger er fortsatt alkoholiker, men sier han klarer å begrense hvor mye han drikker.

– Jeg har blitt flinkere til å begrense alkoholinntaket. Det er best sånn, sier han. 55-åringen har imidlertid klart å kutte ut de tyngre rusmidlene helt.

– Jeg var nødt til det. Det toppet seg i blant. Jeg ble ordentlig dårlig. Flere ganger ringte jeg etter hjelp selv. Jeg gikk til sykehuset eller Østmarka. Jeg er glad jeg er ferdig med det.

– Hva betyr det for deg at du kom deg ut av rusen?

– Det betyr alt. Det gjør vondt å se på andre som er i den situasjonen nå. Det gjelder å være sterk og oppmuntre hverandre. Vise at man ser hverandre og gi støtte, sier han.

Han beskriver livet som rusavhengig som tøft og vanskelig.

– Det kan være veldig hardt. Jeg var i et miljø jeg ikke ønsket å være. Men jeg var sterk og kom meg ut. Nå prøver jeg å være meg selv. Det er et skritt i riktig retning. Det føles bra.

Framtidsutsikter

– Jeg har kjent til Sorgenfri lenge. Men det var ikke før i oktober i fjor at jeg bestemte meg for å begynne å selge selv, sier han.

Han møtte opp på Sorgenfrikontoret og ble registrert som selger. Kort tid etter fikk han sin ilddåp som gatemagasinselger, og han likte det.

– Kundene er stort sett greie. Noen blikk er det, men alt i alt vil jeg si at folk er hyggelige.

Roger sier han foretrekker salgsplassen ved Coop Prix på Heimdal, men går heller ikke av vegen for å selge Sorgenfri i byen.

– Jeg er godt kjent i byen, vet du. Jeg var avisbud i mange år. Først for Adressa, senere for Byavisa, sier han.

Roger understreker at han trives som Sorgenfri-selger og forteller at han ser lysere på fremtiden.

– Jeg har det bra nå. Det føles godt, avslutter han.